Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:698 (2022-2023)
Innlevert: 12.12.2022
Sendt: 12.12.2022
Besvart: 15.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan helseministeren redegjøre for hva Nordlandssykehuset har gjort for å unngå å havne i den situasjonen som nå er et faktum og hva vil hun konkret gjøre for å raskest mulig få tilbake en forsvarlig akuttberedskap og gjenåpnet fødeavdelinga til regionens kvinner?

Begrunnelse

Uten noe forvarsel, fikk innbyggerne i Vesterålen og Lofoten gjennom media vite at Nordlandssykehuset Vesterålen stenger fødeavdelingen i minst et halvår, og regionens kvinner står igjen med kun en fødestue. Dette er et hån mot gravide kvinner og deres familie. Og en klar svekking av føde – og barsel tilbudet i regionen.
Stengningen begrunnes med mangel på bioingeniører, og dermed har sykehuset på Stokmarknes ikke mulighet til akutt-diagnostikk etter kl. 22 på kvelden. Gravide kvinner settes i en situasjon der de vinterstid må stole på værgudenes vilje, for at ambulansefly kommer i lufta og ned igjen. Eller at ferjer ikke er innstilte. Dette mener Miljøpartiet De Grønne ikke hører ikke hjemme i 2022, i en region med nesten 70 000 innbyggere.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg viser til Dokument nr. 15:541 (2022-2023) og mitt svar hvor jeg orienterer om bakgrunnen for utfordringene med å rekruttere bioingeniører og hvilke tiltak Nordlandssykehuset HF- har satt i verk for å stabilisere driften og rekruttere personell. Under er mitt svar gjengitt i helhet:

«Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Nord RHF. I innspillet framgår det at Nordlandssykehuset HF over år har erfart utfordringer i rekrutteringen av bioingeniører og at de i flere omganger har vært nær ved å måtte ta ned tjenestetilbudet ved laboratoriet ved sykehuset i Vesterålen. Ved hjelp av ambulering fra sykehusene i Lofoten og Bodø, har det vært mulig å opprettholde en forsvarlig 3-delt turnus for bioingeniørene i Vesterålen fram til 22. november i år. Da var det ikke lenger mulig. Nordlandssykehuset måtte da ta ned laboratoriedriften mellom klokken 2200-0730, og blodbanktjenester hele døgnet. Medisinske og kirurgiske akuttfunksjoner er likevel opprettholdt, men risikofødende har på grunn av manglende blodbanktjenester måtte selekteres til å føde enten ved Nordlandssykehuset i Bodø eller ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad. På grunn av reduksjon i laboratorietjenester må enkelte andre pasienter også overflyttes til Nordlandssykehuset i Bodø eller til Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad for ytterlige diagnostikk og behandling. Jeg viser for øvrig til Dokument nr. 15:538 (2022-2023) og mitt svar hvor jeg orienterer nærmere om hvilke tiltak Nordlandssykehuset har satt i verk for å stabilisere driften og rekruttere personell.
Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset HF opplyser at fødeavdelingen i Vesterålen vil driftes som normalt i løpet av uke 49. Det skjer fordi sykehuset igjen har fått på plass døgnberedskap ved blodbanken; tilgang på blod er avgjørende for at en fødeavdeling skal kunne ivareta mor og barns sikkerhet i forbindelse med fødsel.
Befolkningen skal kjenne seg trygge på at de får den helsehjelpen de har behov for, og jeg har forståelse for at utfordringene ved Nordlandsykehuset kan bidra til å skape utrygghet. Jeg vil understreke at Nordlandssykehuset hele tiden har hatt både medisinsk og kirurgisk akuttberedskap.»