Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:703 (2022-2023)
Innlevert: 12.12.2022
Sendt: 13.12.2022
Besvart: 19.12.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Kan statsråden redegjøre for i hvilken grad i og i hvilke saker anmeldelse er et vilkår for adressesperring og sikkerhetsvurdering, og mener statsråden det er behov for mer rettslig regulering av bistand og støtte til trusselutsatte som ønsker beskyttelsestiltak?

Begrunnelse

Personer som utsettes for vold eller trusler om vold har krav på beskyttelse. I de mest alvorlige tilfellene vil de kunne ha behov for beskyttelsestiltaket strengt fortrolig adresse kode 6 eller fortrolig adresse kode 7. Disse personene vil være avhengig av en eller annen form for hjelp, støtte og informasjon for å kunne benytte seg av dette tiltaket.
SV har fått opplyst at det finnes situasjoner hvor personer får avslag på sikkerhetsvurdering, i tillegg til sperret adresse, fordi de ikke har anmeldt forholdet. SV har også fått forståelse for at arbeidet med sikkerhet håndteres svært ulikt i de ulike politidistriktene. Sammenhengen mellom anmeldelse og politiets arbeid med beskyttelse og sikkerhet må derfor avklares. Det har også kommet opp spørsmål om dette er et område som er for lite lovregulert, i den forstand at man ikke får innsyn i vurderinger som politiet gjør, samt hvilke rettigheter de som søker om beskyttelse har til følge av advokat, bistand etc.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at det som hovedregel skal foreligge anmeldelse som utgangspunkt for risikovurdering og eventuell vurdering av beskyttelsestiltak. Det er samtidig åpning for å foreta en risikovurdering også i tilfeller hvor det ikke foreligger anmeldelse, dersom gode grunner tilsier det.
Offentlige myndigheters plikt til å beskytte trusselutsatte personer er forankret i Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som gjelder som norsk lov. Politiloven § 2 fastsetter at politiet skal beskytte personer og forebygge kriminalitet. Politidirektoratet har utarbeidet en nasjonal instruks for risikovurdering og forebygging av partner- og æresrelatert vold for å sikre lik praksis innenfor feltet, da det tidligere har vært avdekket ulik praksis i politidistriktene. Instruksen trådte i kraft 1. desember i år.
Beslutning om iverksettelse av beskyttelsestiltak er å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Saksbehandlingen følger forvaltningslovens regler, og den trusselutsatte har partsrettigheter etter loven. Trusselutsatte vil etter omstendighetene ha krav på bistandsadvokat i de sakstypene som kvalifiserer for dette. Den trusselutsatte vil for øvrig alltid ha anledning til å la seg bistå av advokat i sin kontakt med politiet.