Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:704 (2022-2023)
Innlevert: 12.12.2022
Sendt: 13.12.2022
Besvart: 22.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva vil statsråden gjere for å sikre at Norsk pasientskadeerstatning følgjer ein praksis som er til pasienten sitt beste og der det berre er unntaksvis at erstatning ikkje blir betalt som eingangssum?

Begrunnelse

I en sak på nrk.no kan vi lese om en 42 år gammel kvinne, som mottok brev om at hun skulle få full erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fordi beinkreften hennes ble oppdaget av legene for sent. Hun skulle motta en såkalt engangssum. Kreften holdes nå stabil med nye medisiner.
NPE har på eget initiativ gjort en såkalt ny vurdering av pasientens situasjon uten å ha møtt kvinnen selv. På bakgrunn av journallesing ble kvinnen vurdert til å ha to år igjen å leve, og på den bakgrunn vil NPE gi kvinnen delutbetaling hver termin i stedet for engangssummen. Overlege ved Radiumhospitalet sier selv, om egen vurdering av kvinnen, at:

«Vi mener et estimat av forventet levetid er beheftet med betydelig usikkerhet og at det er vanskelig, om ikke umulig, å konkludere (….)».

Via spesialist mente NPE, allerede i februar, at forventet levetid er over 2 år og at hun dermed hadde krav på en engangssum. Med ny vurdering så mener også NPE at den nye levetiden begynner å løpe fra den nye legen har gjort sin vurdering flere måneder senere, og gitt kontrabeskjed om at utbetalingen av erstatningen skal delutbetales.
Nå er situasjonen slik at denne saken ikke er konkludert. Men undertegnede er kjent med at flere pasienter har lignende erfaring med NPE, med en praksis der det kan virke som NPE vil unngå erstatningsutbetalinger fremfor å være en viktig støtte for pasienter som lider av konsekvensene av behandlingsfeil. Det strider med folks allmenne rettferdighetssans og rimelighet at skadde og syke, pga. svikt i behandlingssystemet, risikerer å få erstatningen minimert.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er forferdelig trist når feil som blir gjort i helsetjenesten, får så store konsekvenser som i saken du skriver om i begrunnelsen for spørsmålet ditt. Pasientskadeerstatningsordningen kan ikke rette opp slike feil. Innvilgelse av pasientskadeerstatning er likevel en anerkjennelse av at det har skjedd svikt i helsehjelpen og en bekreftelse på at fellesskapet tar ansvar for konsekvensen av feilen.
Pasientskadeerstatninger skal utmåles etter skadeserstatningsloven og alminnelige erstatningsrettslige regler, blant annet praksis fra domstolene. Erstatninger for personskade og tap av forsørger skal som hovedregel beregnes for statistisk gjenværende levealder og utbetales som en engangssum. Erstatningen kan likevel utbetales som delbeløp (fastsettes til terminbeløp) når det er særlige grunner til det.
Verken jeg eller departementet mitt kan instruere Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Dette går fram av forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda § 2.
NPE har opplyst at deres praksis er basert på juridisk teori og rettspraksis. Ut fra det har de lagt til grunn at det ikke skal utbetales erstatning for statistisk gjenværende levetid dersom det er sikre medisinske prognoser for at personens levetid er vesentlig forkortet. Forkortet levetid anses da som en «særlig grunn» i lovens forstand. Det foreligger ingen klare uttalelser i rettspraksis eller teori om hvor forkortet levetiden må være. NPEs praksis tilsier at det er grunnlag for å utbetale terminerstatning når det foreligger konkrete og medisinske holdepunkter for at en pasient vil leve i mindre enn to år. Denne vurderingen gjør NPE i den konkrete saken tett opp til tidspunktet for avgjørelsen i erstatningssaken. Grunnlaget er en medisinsk sakkyndig vurdering basert på oppdaterte journalopplysninger om pasienten og en juridisk vurdering av om det foreligger klar sannsynlighetsovervekt (dvs. strengere sannsynlighetsovervekt enn normalt i en erstatningssak) for at pasienten vil leve mindre enn to år.
Dersom pasienten dør i løpet av perioden terminen er fastsatt for, gjøres saken eventuelt om til beregning av erstatning for tapt forsørgelse. Dersom pasienten fortsatt lever når perioden terminbetalingen er fastsatt for utløper, vil NPE kun i helt spesielle tilfeller (der pasienten er i aller siste, palliative fase), fortsette utbetalingen i terminbeløp. Som oftest vil NPE i slike tilfeller utbetale erstatningen i sin helhet.
NPE har videre opplyst at de i perioden fra 2018 til dags dato har truffet 9 182 erstatningsvedtak. Det er truffet vedtak om terminutbetalinger i 33 av sakene, dvs. i 0,4 prosent av de avsluttede sakene. Det ble truffet vedtak om terminutbetalinger i ni saker i 2018, tre saker i 2019, tre saker i 2022, ti saker i 2021 og åtte saker i 2022. Det er dermed helt unntaksvis at pasientskadeerstatninger ikke blir utbetalt som en engangssum.