Steinar Rørvik (FrP): Senterpartiet lovte å gjenopprette basistilskuddet som ble redusert til frivillige små kommuner. (Kommunen har gjennom samarbeid med nærliggende kommuner klart å få driften ned på ett akseptabelt nivå. Men er allikevel på ROBEK-listen.)
Når skal dette komme til kommunene?
Begrunnelse
Landets kommuner står overfor ulike utfordringer og muligheter.
Felles for de fleste er jo økonomi. Mange kommuner har vanskeligheter med å oppfylle lovpålagte tjenester når økonomien er vanskelig.
Kommunene spiller en sentral rolle i offentlig forvaltning og gjennomføring av statlig velferdspolitikk. Et viktig kjennetegn ved det norske kommunesystemet er generalistkommuneprinsippet. Det innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene og tjenestene. Det sørger for like demokratiske rettigheter, og er også en forutsetning for at finansieringssystemet og lovgivning av rammene for organisering og styring av kommunene er felles.
Generalistkommuneprinsippet har blitt satt under press. Gjennom kommunereformen er det mange kommuner som har valgt å satse på interkommunale samarbeid istedenfor sammenslåing. Dette kan gjelde IKT, Renovasjon, Legevakt, regnskap, osv.
For min kommune, Froland som er en kommune med vekst i folketallet har reduksjonen i rammetilskuddet vært direkte utslagsgivende i kommunens økonomi de siste årene, og har medført at kommunen har måttet jobbe med ekstraordinært mange sparetiltak og kutt, samt innføre eiendomsskatt. Som et resultat av disse tiltakene, har kommunen i år (basert på offisielt rapporterte tall i 2021) blitt beskrevet som en av de mest effektive kommunene i landet. Agenda Kaupang har på bestilling fra Storebrand Livsforsikring AS utarbeidet rapporten «Norges best styrte kommuner - Kommuneindeksen 2022». Kommuneindeksen sammenligner både kostnader, tjenestekvalitet og finanser i norske kommuner. I denne rapporten havner Froland kommune på 4. plass over de mest effektive kommunene i landet, og på 4. plass på listen over kommunene med laveste netto driftsutgifter pr. innbygger.
I oppstarten av årets budsjettarbeid så vi tidlig at kommunen kunne få vesentlig høyere kraftinntekter allerede fra 2023. I Statsbudsjettet for 2023 er det imidlertid foreslått at Staten skal inndra vesentlig av kommunenes konsesjonsinntekter, og skattlegge kraftselskaper betydelig mer, som igjen vil kunne gi kommunene mindre utbytter fra kommunalt eide kraftselskaper. Dette har gitt oss store utfordringer med å få et budsjett for 2023 i balanse.