Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:756 (2022-2023)
Innlevert: 16.12.2022
Sendt: 19.12.2022
Besvart: 02.01.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hvilke tiltak på kort- og lang sikt planlegger regjeringen for å sikre transpersoner og ikke-binæres rettsvern og levekår i møte med hatytringer i tradisjonelle og sosiale medier?

Begrunnelse

En rapport fra Bufdir i 2021 viste at transpersoner i Norge skårer betraktelig lavere enn andre når det gjelder arbeidsevne, psykisk helse, å ha tenkt på eller forsøkt selvmord, ensomhet og lav tilfredshet med livet. 1 av 4 transpersoner sier at de har blitt utsatt for trusler om vold og om lag 1 av 3 i denne undersøkelsen har opplevd seksuelle overgrep.
EUs Fundamental Rights Agency (FRA) viser også til at diskrimineringen av skeive er forverret i tidsrommet 2013-2019, hvor spesielt transpersoner og ikke-binære har opplevd forverringen.
Transpersoner og ikke-binære har en rett til å bli behandlet i samsvar med norsk diskriminerings- og likestillingslovverk, samt i henhold til internasjonale menneskerettigheter. Håndhevelse av lover og rettigheter som omhandler minoritetspersoner må gjøres i eller etter samarbeid med organisasjoner som representerer minoriteter eller minoritetsrepresentanter. Politiets innbyggerundersøkelse 2021 viser at skeive har langt lavere tillit til politiet enn andre i befolkningen.
I Solberg-regjeringens handlingsplan for LHBTIQ-personer fra 2021 står det: “Det er urovekkende tendenser i europeiske land, med en økning i hatefulle ytringer rettet mot lhbtiq personer, begrenset tilgang til helsetjenester, økt utsatthet for vold og en usikker inntektssituasjon for mange skeive. Dette gjelder i særlig grad transpersoner og personer med variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling”.
Etter skytingen på London Pub i 25. juni ble regjeringspartiene og SV enige om å mer enn doble støtten til skeive organisasjoner. Transpersoners og ikke-binæres opplevelser også i det skeive miljøet må anerkjennes i tildelingen av disse midlene. Regjeringen startet også arbeidet med en ny handlingsplan for LHBT+-området, med lovnader om spesielt fokus på personer med kjønnsinkongruens. Handlingsplanen skal være gjeldende fra 2023. Likevel står transpersoner i ulike hatkampanjer også nå, noe som fordrer at regjeringen følger opp sitt ansvar med å sikre trygge og gode liv for befolkningen ved å innføre tiltak allerede nå.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det er et prioritert område for regjeringa å bedre skeives levekår og øke innsatsen mot hatytringer. Regjeringa anser trakassering og hatytringer på nett som en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og den demokratiske deltakelsen for mange mennesker. Det bør være en selvfølge at alle skal kunne leve frie, selvstendige liv uten diskriminering og hets.
Skeives vern mot trakassering, hets og hatefulle ytringer er nedfelt i straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Straffeloven § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer som rettes mot noen på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For å regnes som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, må ytringen true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen. Straffansvar forutsetter at ytringen enten er framsatt offentlig eller i andres nærvær overfor en person som vernes av bestemmelsen.
En ytring som er framsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer, regnes etter straffeloven som en offentlig ytring. Dette gjelder også om ytringen er framsatt på en nettside som krever innlogging, for eksempel Facebook eller et kommentarfelt.
Det er et mål at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig, integritetskrenkende kriminalitet. Politiets innsats mot og kompetanse og oppmerksomhet om hatkriminalitet er styrket de senere årene. I 2021 kom en ytterligere satsning på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø. Kompetansemiljøet skal bidra til å heve politidistriktenes kompetanse om hatkriminalitet og kan veilede i konkrete saker.
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering og trakassering på grunn av blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og det å medvirke til eller instruere om dette. Denne loven gjelder på alle samfunnsområder, og gjelder også for ytringer på nett. Den som blir behandlet i strid med diskriminerings- og trakasseringsforbudene, kan kreve oppreisning og erstatning, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38.
Forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er nedfelt i loven § 13 første ledd. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf. andre ledd. Bestemmelsen favner dermed et vidt spekter av adferd som skaper eller har til formål å skape ulike former for ubehag hos den som rammes. Trakasseringsforbudet gjelder trakassering som rettes mot én eller flere enkeltpersoner. Trakassering som retter seg mot en ubegrenset krets av personer, vil ikke rammes av dette forbudet, men vil, som omtalt over, kunne falle inn under straffeloven § 185.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovpålagt oppgave å gi veiledning i saker om diskriminering og trakassering. Tilbudet er gratis. Videre kan en sak om brudd på trakasseringsforbudet bringes inn for Diskrimineringsnemnda og domstolene. Diskrimineringsnemnda er et gratis alternativ til domstolene i diskrimineringssaker.
I denne sammenhengen ønsker jeg også å nevne at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har en egen kunnskapsportal om hatkriminalitet og diskriminering rettet mot skeive, og at Bufdir siden 2015 har arbeidet for å øke kunnskapen om hatefulle ytringer. Kunnskapen skal bidra til utvikling av målrettede tiltak.
Kultur- og likestillingsdepartementet gir også driftsstøtte til den norske Stopp hatprat-bevegelsen. Stopp hatprat har som mål å gi unge mennesker og ungdomsorganisasjoner verktøy, kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å gjenkjenne hatprat og handle mot menneskerettighetsbrudd på nett.
I statsbudsjettet for 2023 bevilger regjeringa i tillegg én million kroner til Rosa kompetanse justis som arbeider for å øke kompetansen om hatkriminalitet og kjønns- og seksualitetsmangfold i justissektoren.
Regjeringa vil legge fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold i 2023, som skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Bufdir har fått i oppdrag å utrede en eventuell innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. Det er innhentet en juridisk betenkning, og Bufdir har utlyst et oppdrag om en samfunnsøkonomisk analyse. Den samlede utredningen skal etter planen være ferdig i mai 2023. Regjeringa vil vurdere veien videre når utredningen foreligger.
Regjeringa har også styrket tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold med 15 millioner kroner i 2023. Tilskuddsordningen skal bidra til å støtte organisasjoner som arbeider overfor denne målgruppen. Som en del av denne styrkingen øker regjeringa driftsstøtten til Oslo Pride med én million kroner i 2023 til 2 millioner kroner totalt. I tillegg fikk Oslo Pride 650 000 kroner ekstra i 2022 til krisehåndtering og solidaritetsmarkeringen etter angrepet natt til 25. juni 2022.
Regjeringa har også satt ned en ekstremismekommisjon. Kommisjonen skal blant annet belyse framveksten av radikalisering og ekstremisme i Norge i nyere tid, og hvordan dette kan forebygges bedre framover.
I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at vi vil øke innsatsen mot netthets. Regjeringa vurderer hvordan dette skal følges opp. Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport, NOU 2022:9: En åpen og opplyst samtale, er sendt på bred høring med frist 16. januar 2023. Rapporten inneholder anbefalinger som er relevante for problemstillingene knyttet til hets og hatefulle ytringer. Regjeringa vil gå gjennom innspillene og vurdere hvordan anbefalingene skal følges opp. Disse innspillene vil inngå i oppfølgingen av punktet om netthets i Hurdalsplattformen.