Begrunnelse

Kap. 334, post 72 er en ordning som har til hensikt å trekke film og serieproduksjoner til Norge, for at de økonomiske ringvirkninger skal være positive for landet. Både de direkte involverte i bransjen og andre som leverer varer og tjenester har store økonomiske fordeler når innspillinger legges til landet.
Dessverre er ordningen langt mindre enn potensialet. Det kommer hvert år inn søknader om langt større beløp enn hva som er satt av på statsbudsjettet. I 2021 ble det søkt om 425 millioner, noe som ville gitt et potensielt utløst investering i Norge på om lag 1,7 mrd. Det samme har man sett i tidligere år.
For produsenter som jobber med en 3-4 års planleggingshorisont for sine prosjekter er det uheldig å ikke på forhånd vite om de får tilsagn. Derfor hemmer dagens ordning en rekke investeringer.
I budsjettdebatten fredag 16. desember hevdet Åse Kristin Ask Bakke at rammene for den norske insentivordningen er likt som under forrige regjeringen. Det stemmer ikke, da den disponible tilsagnsrammen for refusjoner i 2023 er på kun 40,9 MNOK, 60 % lavere enn 2021. Det er det laveste ramme siden innføring i 2016.
Norge må nå aktivt ta grep for å unngå å spille seg helt ut på sidelinjen:
Å rasere ordningen mens industrien globalt sett opplever enormt vekst, og de fleste av våre nabo- og konkurrentland forsterker sine ordninger, har sendt sterke signaler til det internasjonale markedet at Norge er uforutsigbare. Antall søkere for 2023 har nettopp blitt offentliggjort, og det er en halvering av søkere fra 2022 til 2023.