Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:791 (2022-2023)
Innlevert: 20.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 04.01.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden vurdere en regelstyrt incentivordning for film- og serieproduksjoner, eventuelt en opptrappingsplan, slik at den kan bli forutsigbar?

Begrunnelse

Kap. 334, post 72 er en ordning som har til hensikt å trekke film og serieproduksjoner til Norge, for at de økonomiske ringvirkninger skal være positive for landet. Både de direkte involverte i bransjen og andre som leverer varer og tjenester har store økonomiske fordeler når innspillinger legges til landet.
Dessverre er ordningen langt mindre enn potensialet. Det kommer hvert år inn søknader om langt større beløp enn hva som er satt av på statsbudsjettet. I 2021 ble det søkt om 425 millioner, noe som ville gitt et potensielt utløst investering i Norge på om lag 1,7 mrd. Det samme har man sett i tidligere år.
For produsenter som jobber med en 3-4 års planleggingshorisont for sine prosjekter er det uheldig å ikke på forhånd vite om de får tilsagn. Derfor hemmer dagens ordning en rekke investeringer.
I budsjettdebatten fredag 16. desember hevdet Åse Kristin Ask Bakke at rammene for den norske insentivordningen er likt som under forrige regjeringen. Det stemmer ikke, da den disponible tilsagnsrammen for refusjoner i 2023 er på kun 40,9 MNOK, 60 % lavere enn 2021. Det er det laveste ramme siden innføring i 2016.
Norge må nå aktivt ta grep for å unngå å spille seg helt ut på sidelinjen:
Å rasere ordningen mens industrien globalt sett opplever enormt vekst, og de fleste av våre nabo- og konkurrentland forsterker sine ordninger, har sendt sterke signaler til det internasjonale markedet at Norge er uforutsigbare. Antall søkere for 2023 har nettopp blitt offentliggjort, og det er en halvering av søkere fra 2022 til 2023.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Jeg har gjentatte ganger vært tydelig på at mitt mål er at insentivordningen for film og serieproduksjoner skal bli regelstyrt og overført til Nærings- og fiskeridepartementet. Og regjeringa har ambisiøse målsettinger for norsk film- og serieproduksjon som formuleringene i Hurdalsplattformen tydelig viser:

«Styrkje den regionale filmsatsinga, auke produksjonsmidlane til norsk film og gjennomgå filminsentivordninga med mål om å sikre fleire filmproduksjonar i Noreg.»

Vi har ikke et godt grunnlag for å vurdere ordningens samfunnsøkonomiske konsekvenser. Derfor inngikk Kultur- og likestillingsdepartementet i september 2022 avtale med konsulentselskapet Olsberg SPI om å utrede insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Mandatet omfatter blant annet å analysere de potensielle virkningene av å trappe opp ordningens økonomiske rammer eller gjøre den regelstyrt. Utredningen skal etter planen foreligge i slutten av februar 2023 og vil forhåpentligvis gi et godt beslutningsgrunnlag for å endre insentivordningen slik at den både blir mer forutsigbar og formålstjenlig.
Jeg forutsetter at representanten Hjemdal vet at rammen for insentivordningen i budsjettet for 2023 er 100 millioner. Det er en videreføring av beløpet og prinsippene Solberg-regjeringen la frem i sitt 2022-budsjettforslag. Jeg minner om at regjeringa, til tross for et krevende budsjettår, har prioritert filmfeltet med en økning på 35 millioner på ett år. Til forskjell fra Fremskrittspartiet som i sitt alternative budsjett ikke har foreslått å tilføre insentivordningen eller andre deler av filmbransjen en krone, men derimot foreslår å kutte filmfondet med hele 110 millioner kroner. Noe som selvfølgelig ville vært et dramatisk kutt for norsk film og serieproduksjon dersom det hadde fått flertall.