Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:800 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 03.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Kommer statsråden til å sørge for at den nye Finansavtaleloven tolkes i tråd med lovgivers intensjon?

Begrunnelse

Den nye Finansavtaleloven trer i kraft 01.01.2023. I den nye loven lyder § 2-13, annet ledd som følgende:

«Når et finansforetak som nevnt i finansforetaksloven § 1-3 eller en kommune eller fylkeskommune er kreditor for et pengekrav som nevnt i første ledd, kan pengekravet overdras bare dersom skylderen særskilt samtykker til overdragelsen. Samtykket kan tidligst gis 30 dager før overdragelsen. Kravet om samtykke i første punktum gjelder likevel ikke dersom pengekravet overdras til et organ for stat eller kommune eller til et finansforetak som etter reglene i finansforetaksloven eller regler gitt i medhold av i finansforetaksloven kan tilby tilsvarende kreditt til forbrukere i Norge».

På vegne av noen større finansforetak ba et advokatfirma om en avklaring rundt dette spørsmålet. I svaret fra Justisdepartementets lovavdeling 11.08.2021 konkluderes det med:

«Ordlyden i § 2-13 annet ledd annet punktum kan trekke i retning av at bestemmelsen kun gjelder finansforetak som har konsesjon til å tilby kreditt til forbrukere i førstehåndsmarkedet. Ordlyden er imidlertid ikke klar; vi viser blant annet til at den ikke direkte stiller krav til type konsesjon. På bakgrunn av nevnte forarbeidsuttalelsene, som så klart gir uttrykk for at det ikke har vært meningen å foreta realitetsendringer, bare språklige endringer, antar vi at § 2-13 annet ledd annet punktum skal tolkes slik at også finansforetak med konsesjon som er begrenset til å overta allerede utstedt kreditt, er omfattet av unntaket i bestemmelsen».

Daværende flertall i justiskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konkluderte i en flertallsmerknad på følgende måte: På bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag i tilknytning til §2-13 om overdragelse av pengekrav:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et krav til forhåndssamtykke fra skyldner iht. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a, for overdragelse av forfalte eller misligholdte lån».

Selv om denne merknaden ikke ble fulgt opp ved den videre lovbehandlingen, fremstår det som særlig uheldig å la en lovbestemmelse tre i kraft som har en ordlyd som Justisdepartementets lovavdeling tar avstand fra.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Først vil jeg gi uttrykk for at jeg som justis- og beredskapsminister er glad for at den nye finansavtaleloven trådte i kraft 1. januar 2023. Lovgivers intensjon med den nye finansavtaleloven har blant annet vært å styrke forbrukervernet.
Finansforetak og andre som anvender regler i finansavtaleloven, skal tolke loven i samsvar med alminnelig norsk metode for tolking av rettskilder. I tillegg til lovens ordlyd vil blant annet lovens forarbeider – herunder uttalelser fra flertallet i justiskomiteen i forbindelse med lovbehandlingen i Stortinget – være relevante rettskilder. Forbrukerhensyn vil, som et uttalt formål med loven, også være en relevant tolkningsfaktor.
I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til Lovavdelingens tolkningsuttalelse 11. august 2021 om forståelsen av ordlyden i finansavtaleloven § 2-13 annet ledd. Lovavdelingen har tradisjonelt en særlig uavhengig rolle når avdelingen avgir tolkningsuttalelser, og jeg vil derfor som justis- og beredskapsminister ikke legge føringer for innholdet i Lovavdelingens tolkningsuttalelser.
Avslutningsvis nevner jeg også at det hører under Forbrukertilsynet og Finanstilsynet å føre tilsyn med reglene i finansavtaleloven.