Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:807 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 02.01.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Mener regjeringen at den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa det siste året gjør det nødvendig med et tettere forsvarspolitisk samarbeid med EU, og hvilke konkrete tiltak vurderes eller planlegges i så fall for å realisere en slik plan?

Begrunnelse

Europeisk sikkerhetspolitikk er varig endret, og som respons har våre naboland gjort historiske sikkerhetspolitiske veivalg. Sverige og Finland har søkt om NATO-medlemskap, som også er det viktigste elementet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I en dansk folkeavstemning ble det med to tredjedels flertall besluttet å oppheve landets 30 år gamle forbehold om deltagelse i EUs forsvarssamarbeid.
Utenriksministeren sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål 17. november i år, at Norges Europa-politikk må utvikles og tilpasses når europeisk samarbeid går inn i nye faser. En av de største endringene i europeisk samarbeid dette året er innen EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. I Arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2022–2023, sier også regjeringen at de vil

«fortsette arbeidet med å styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Europa, innenfor de rammer som ligger i at Norge ikke er medlem av EU».

Det er imidlertid uklart om regjeringen planlegger konkrete initiativer for å styrke det forsvarspolitiske samarbeidet i Europa, og i så fall hvilke. I statsbudsjettet for Forsvarsdepartementet framkommer det ikke planer om å ta initiativ til nye og tettere samarbeidsordninger med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Det er klart at det finnes en rekke initiativer en kan se for seg som aktuelle – enten gjennom å utvide dagens norske avtaler med EU til også å omfatte sikkerhets- og forsvarspolitikk, eller gjennom å bygge videre på eksisterende grunnlag. I en kronikk i TrønderDebatt forfattet av Erik Breidlid (publisert 20.12.22) foreslås det blant annet at Norge kunne ha bedt om å delta i EUs militære stabs- og planarbeid i Brussel, tilbudt norske bidrag i den planlagte EU Rapid Deployment Capacity, og det nevnes en nå avsluttet tradisjon for at Norges forsvarsminister hadde jevnlige møter med EU i etterkant at EUs forsvarsministermøter.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Det er NATO som har ansvar for kollektivt forsvar av medlemmer av alliansen, hvor de fleste er europeiske. Det er viktig at de forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringene bygger opp under NATOs grunnleggende rolle som vår og våre alliertes sikkerhetsgarantist. Samtidig så ser vi at EUs rolle i europeisk sikkerhet er økende. Dette har vi senest sett komme til uttrykk i forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina. Her har EU tatt en sentral rolle i forbindelse med sanksjoner, og også for første gang i historien ytet våpenhjelp til et partnerland i krig. Den kombinerte innsatsen av NATO-land og EU har vært avgjørende for å bidra til å støtte Ukrainas forsvarskamp mot den russiske invasjonen. Samarbeidet EU-NATO er også viktig for å håndtere utfordringene i dagens geopolitiske situasjon, inkludert fremvoksende stormakter, spredning av masseødeleggelsesvåpen og trans-nasjonale utfordringer som hybrid og cyber.
EUs nye sikkerhets- og forsvarsstrategi «Strategisk Kompass» ble lansert våren 2022 og fremhever EUs rolle på flere viktige områder. Særlig innenfor samfunnssikkerhet (hybrid, cyber m.m.) men også krisehåndtering på den lavere delen av krisespekteret. Det har også vært betydelig dynamikk fra EUs side med tanke på en rolle innenfor det forsvarsindustrielle området, særlig i forbindelse med etableringen av det europeiske forsvarsfondet og permanent strukturert samarbeid (PESCO).
Strategisk Kompass legger også vekt på partnerdimensjonen. Både i forhold til institusjonelle partnere som NATO, og bilaterale partnere som Norge, USA og Canada. Norge er fremhevet som en av EUs strategiske partnere. Med dette som utgangspunkt så har vi gjennom de siste årene utviklet et relativt bredt samarbeid med EU på dette området. Det inkluderer årlige politiske samtaler på statssekretærnivå, deltakelse i forsvarsfondet (EDF), deltakelse i PESCO, samt også periodiske krisehåndteringsøvelser. Også i støtten til Ukraina samarbeider Norge og EU. Norge bidrar bl.a. med 150 mill. kroner til driftsbudsjettet for EUs treningsmisjon for Ukraina, hvor det legges til rette for trening av ukrainsk personell i EU-land. Forsvaret vil også bidra med personell til denne treningsmisjonen.
EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske utvikling verken kan eller bør erstatte den helt sentrale rollen NATO har for europeisk sikkerhet. Regjeringen er opptatt av at utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området skjer i nært samarbeid og full åpenhet med NATO, og vurderer løpende hvordan ulike samarbeidsrelasjoner eventuelt kan utvikles videre.