Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:816 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 22.12.2022
Besvart: 03.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Kan statsråden redegjøre for hva som er skjedd i saken der asylsøker fra Kongo hentes tilbake til Norge, etter å ha vært utsatt for tortur etter tvangsutsendelse fra Norge?

Begrunnelse

Advokat og NRK har gjort oss oppmerksom på en situasjon der en mann i 40 årene, som har bodd i Norge i 10 år og har tre mindreårige barn ble tvangsutsendt fra Norge. En brutal pågripelse foran barna har gitt familien et traume. Etter utsendelse blir han fengslet og torturert, og etter en tid henter derfor norske myndigheter han tilbake. Det er fremkommet en beklagelse fra enhetsleder i UDI, men ingen ytterligere forklaring på hvordan dette kunne skje. Det er viktig at man har en åpenhet når slike graverende feil begås i offentlig forvaltning, ikke minst slik at man forhindrer at slikt skjer på nytt. Det er derfor ønskelig om man får en noe mer utvidet redegjørelse på hva som er skjedd, og hvordan departementet jobber videre med denne og evt. tilsvarende saker.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør søknader etter utlendingsloven. Etter loven kan verken Justis- og beredskapsdepartementet eller statsråden gripe inn i behandlingen eller påvirke utfallet av den enkelte utlendingssak. Som en følge av dette er det ikke naturlig for meg å kommentere UDI og UNEs håndtering av konkrete saker.
På generelt grunnlag vil jeg imidlertid understreke at en av utlendingsforvaltningens viktigste oppgaver er å gi beskyttelse (asyl) til personer som risikerer forfølgelse i hjemlandet. Ingen skal bli returnert til forfølgelse, og det er et lavere krav til bevis i asylsaker enn i andre utlendingssaker. Både forvaltningsloven og utlendingsloven stiller flere krav til saksbehandlingen som skal sikre at søkerens rettssikkerhet ivaretas. Blant annet plikter forvaltningen å opplyse saken best mulig, søkeren har klagerett og rett til rettshjelp. Jeg har tillit til at både UDI og UNEs saksbehandling er i tråd med disse kravene, og at de for øvrig foretar grundige og individuelle vurderinger i alle saker om beskyttelse.
Samtidig har også den som søker beskyttelse et selvstendig ansvar for å opplyse om alt som kan ha betydning for saken. UDI og UNE treffer sine vedtak på grunnlag av den informasjonen de har på vedtakstidspunktet. Dersom informasjon av betydning holdes tilbake av søkeren, kan det påvirke utfallet av saken. Jeg har merket meg omtalen av saken i media og UNE har opplyst at de tar hendelsene i den aktuelle saken svært alvorlig, og at de nå foretar en evaluering av bl.a. egen sakshåndtering.