Begrunnelse

Store deler av norskekysten, Svalbard og farvannene utenfor er forsøplet av plast. Fordi noen få plastgjenstander eller fragmenter ikke utgjør akutte miljøtrusler, har myndighetene latt plast akkumuleres over mange tiår til svært mye avfall i alle stadier av nedbrytning. Til sammen utgjør dette plastavfallet kanskje Norges mest alvorlige forurensningsproblem.
Større plastfragmenter skader eller dreper trolig mye fugl og sjøpattedyr. Gjenglemt fiskeredskap dreper store mengder fisk, krepsdyr og annet. Plastavfall som brytes ned påfører økosystemer et stadig økende trykk av nano- og mikroplast med potensielt store skadevirkninger, både direkte og som følge av at miljøgifter kan binde seg til plast og akkumuleres i næringskjedene.
Akutt forurensning er i Forurensningslovens § 38 definert som “forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov”. § 6 punkt samme lov definerer “forurensning” som “tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen” som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.
Når forurensning defineres som akutt forurensning etter Forurensningslovens § 38 medfører det vesentlige beredskapsforpliktelser for stat, kommuner og private selskaper. Forurensing eller forsøpling som ikke defineres som akutt utløser ikke slike forpliktelser. Forurensningsloven har ikke utløst tiltak fra myndigheter som har hindret langsom oppbygging av plastsøppel i å bli et svært stort og farlig problem.
Plastforsøpling er det eneste forurensningsproblemet i Norge som har vært og er overlatt til frivillige, uten mål eller styring fra miljømyndigheter utover begrensede tilskudd til plastrydding og forebygging fra Miljødirektoratet. Disse midlene er forøvrig redusert i statsbudsjettet for 2023. Det er det private fondet Handelens Miljøfond, som finansieres av et påslag på plastbæreposer i butikkene, som står bak det meste av ryddevirksomheten gjennom Rydd Norge-programmet.