Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:818 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 22.12.2022
Besvart: 06.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Ved akutt forurensing av olje eller andre stoffer reagerer norske myndigheter nasjonalt og lokalt raskt og effektivt i samsvar med Forurensningslovens § 38, og greier i stor grad å hindre varig miljøskade.
Mener statsråden at også plastforsøpling bør anses som akutt forurensning etter Forurensningslovens § 38, med tanke på omfanget og alvorligheten av slik forsøpling?

Begrunnelse

Store deler av norskekysten, Svalbard og farvannene utenfor er forsøplet av plast. Fordi noen få plastgjenstander eller fragmenter ikke utgjør akutte miljøtrusler, har myndighetene latt plast akkumuleres over mange tiår til svært mye avfall i alle stadier av nedbrytning. Til sammen utgjør dette plastavfallet kanskje Norges mest alvorlige forurensningsproblem.
Større plastfragmenter skader eller dreper trolig mye fugl og sjøpattedyr. Gjenglemt fiskeredskap dreper store mengder fisk, krepsdyr og annet. Plastavfall som brytes ned påfører økosystemer et stadig økende trykk av nano- og mikroplast med potensielt store skadevirkninger, både direkte og som følge av at miljøgifter kan binde seg til plast og akkumuleres i næringskjedene.
Akutt forurensning er i Forurensningslovens § 38 definert som “forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov”. § 6 punkt samme lov definerer “forurensning” som “tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen” som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.
Når forurensning defineres som akutt forurensning etter Forurensningslovens § 38 medfører det vesentlige beredskapsforpliktelser for stat, kommuner og private selskaper. Forurensing eller forsøpling som ikke defineres som akutt utløser ikke slike forpliktelser. Forurensningsloven har ikke utløst tiltak fra myndigheter som har hindret langsom oppbygging av plastsøppel i å bli et svært stort og farlig problem.
Plastforsøpling er det eneste forurensningsproblemet i Norge som har vært og er overlatt til frivillige, uten mål eller styring fra miljømyndigheter utover begrensede tilskudd til plastrydding og forebygging fra Miljødirektoratet. Disse midlene er forøvrig redusert i statsbudsjettet for 2023. Det er det private fondet Handelens Miljøfond, som finansieres av et påslag på plastbæreposer i butikkene, som står bak det meste av ryddevirksomheten gjennom Rydd Norge-programmet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Selv om plastforsøpling/plastforurensning kan utgjøre et alvorlig forurensningsproblem, så anses ikke dette generelt som akutt forurensning etter forurensningsloven. Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er lovlig. De vanligste tilfellene av akutt forurensning er de som inntrer plutselig og uventet, men også påregnelige og langvarige utslipp kan regnes som akutt forurensning. Dette vil for eksempel være tilfellet hvor det går hull på en kjemikalietank, men hvor tanken ikke er tømt før det har gått lengre tid. Grensen mellom hva som regnes som akutt og stadig forurensning, vil bero på en skjønnsmessig vurdering.
Enkelthendelser med plastforsøpling/plastforurensning kan etter en konkret vurdering anses som akutt forurensning etter forurensningsloven § 38. Et eksempel er plastpelletsutslippet fra
fartøyet Trans Carrier da det gikk hull på en container ombord under storm utenfor Danmark i 2020, som førte til at store mengder plastpellets ble spredt over store områder langs kysten i Oslofjorden og nedover mot Sørlandet. Kystverket iverksatte da en statlig aksjon og har i etterkant krevd refusjon fra den ansvarlige for forurensningen.
Med unntak av slike hendelser, vil plastforurensning ikke være akutt forurensning, da det er stadige utslipp fra mange ulike kilder, og dermed ikke inntrer plutselig. Formålet med forurensningsloven kapittel 6 er å etablere det nasjonale beredskapssystemet mot akutt forurensning. I slike situasjoner gjelder derfor regler om varslingsplikt, beredskapsplikt, beredskapsplaner, aksjonsplikt og bistandsplikt. Forurensningslovens kapittel 6 om akutt forurensning gjelder ikke, og kan dermed ikke benyttes til å følge opp generell plastforsøpling. Slik forsøpling er likevel forbudt etter forurensningsloven § 28 og det er en rekke andre bestemmelser i loven som regulerer plast på avveie i naturen, som for eksempel § 7 om plikt til å unngå forurensning.
Tiltak mot plast på avveie i miljøet er høyt prioritert av regjeringen både nasjonalt og internasjonalt. Det viktigste tiltaket er å stanse tilførslene gjennom en mer bærekraftig verdikjede for plast. Samtidig er opprydding i eksisterende forsøpling og forurensning viktig.
Globalt er særlig den igangsatte forhandlingsprosessen om en rettslig bindende avtale mot plastforurensning, som Norge var en pådriver for å få på plass, høyt prioritert. Forhandlingene vil se på tiltak i hele plastens livsløp og også opprydding av eksisterende forurensning er et tema som vil inngå i disse forhandlingene. Norge støtter blant annet praktiske oppryddingstiltak internasjonalt gjennom nordiske og arktiske prosjekter, det såkalte «Global Ghost Gear Initiative», samt gjennom bistandsmidler. Nasjonalt er det nye Senteret mot marin forsøpling (Marfo) et viktig grep som skal bidra til effektivt oppryddingsarbeid. I tillegg er tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling fortsatt viktig.
Det er en utfordring at den ansvarlige for plastforsøpling/plastforurensning ofte ikke kan identifiseres. Handelens Miljøfonds støtteordninger som omfatter opprydding og Rydd Norge-programmet, er viktige bidrag hvor medlemmene tar ansvar for en stor opprydding langs Norskekysten. Det finnes også andre aktører som bidrar med finansiering av opprydding. I 2021 ble det registrert 1282 tonn avfall ryddet langs ytre kyst gjennom Rydd Norge-programmet. I tillegg har frivillige og andre ryddet 1178 tonn avfall langs kysten og i innlandet. Alle bidragene er viktige, og samordningen styrkes gjennom Marfo.