Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:876 (2022-2023)
Innlevert: 04.01.2023
Sendt: 05.01.2023
Besvart: 12.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Kan ministeren presisere hva som ligger i begrepene «særskilte hensyn» og «distriktspolitiske hensyn» i forslag til endringer i privatskoleloven, og videre om det også vil være aktuelt å ta næringspolitiske hensyn?

Begrunnelse

Campus BLÅ videregående skole (VGS) har bygget opp et attraktivt, sterkt og kompetent miljø med et unikt utdanningstilbud på videregående nivå med svært høye søkertall og rekordhøy gjennomføringsgrad. Campus BLÅ bidrar til å sikre verdifull og etterspurt arbeidskraft til de viktige havnæringene, og skolen er svært viktige for det lokale næringslivet. Mye av den nåværende og ikke minst fremtidige verdiskapingen i Norge vil foregå i næringer med tilknytning til havet. Vekstpotensialet for havnæringen er enormt, og nye næringer er under utvikling. For at vi i Norge skal kunne benytte oss av de mulighetene som ligger i havet er det en forutsetning at vi har nok og riktig kompetanse, og at det ikke oppstår et kompetansegap.
I høringsbrevet til forslag til endringer i privatskolelova står det følgende:

«Departementet vil understreke at forslaget ikke innebærer at vertskommunen eller vertsfylket får en vetorett. Departementet ser at det kan være særskilte hensyn som tilsier at en privatskole bør få godkjenning, selv om søknaden ikke får støtte i vertskommunen eller vertsfylke. Det bør derfor i særlige tilfeller fortsatt være mulig å gi godkjenning selv om godkjenningen ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Det kan f.eks. være aktuelt om distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning.»

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg sendte 7. desember 2022 på høring et forslag om å ta inn en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket. Forslaget er en oppfølging av Hurdalsplattformen hvor det heter at regjeringen vil: «[..] styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar».
Som det er understreket i høringsnotatet innebærer forslaget ikke at vertskommunen eller vertsfylket gis vetorett. I «særlige tilfeller» skal det etter forslaget fortsatt kunne gis godkjenning, selv om søknaden ikke får støtte i vertskommunen eller vertsfylket. Etter høringsnotatet kan dette for eksempel være aktuelt dersom distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning.
Forslaget har som formål å styrke de lokale folkevalgtes innflytelse ved behandlingen av søknader etter privatskolelova. Formuleringen «i særlige tilfeller» innebærer derfor at det vil være en klar terskel for å godkjenne en ny privatskole eller utvidelser ved en eksisterende skole dersom de lokale folkevalgte går mot dette. I høringsnotatet er distriktspolitiske hensyn og opplæring i tradisjonshåndverksfag, nevnt som eksempler på slike særlige tilfeller.
Høringsfristen utløper 25. januar 2023. Jeg ser frem til å sette meg inn i høringsinstansenes synspunkter, før jeg i en lovproposisjon til Stortinget tar endelig stilling til om det er behov for å utdype eller eksemplifisere nærmere hva som ligger i begrepene «særlige tilfeller» og «distriktspolitiske hensyn».