Christian Tybring-Gjedde (FrP): I Bistandsaktuelt den 8. januar i år påstår tidligere Norad-direktør Jon Lomøy at norsk bistand har en administrasjonskostnad på over ti prosent.
Kan statsråden fremlegge en oversikt over de faktiske administrasjonskostnadene knyttet til norske bistandsmidler, da inkludert administrasjonskostnader i de påfølgende leddene før midlene faktisk benyttes til formålene?
Begrunnelse
I artikkelen vises det til et intervju med Bistandsaktuelt i desember i fjor, hvor Lomøy påpekte at han mener bistandsbudsjettet «subsidierer» vanlig norsk utenrikstjeneste. Han begrunner det med at mange stillinger i UD, som ikke handler om bistand, betales over bistandsbudsjettet.
Han anslo at denne «bistandssubsidieringen» av utenrikstjenestens arbeid for norske interesser har økt med årene og nå dreier seg om 300-500 millioner kroner årlig.
Den tidligere Norad-sjefen mener dette er hovedforklaringen på at administrasjonsandelen i norsk bistand ikke har gått ned selv om den formen for bistand som nå dominerer – via store internasjonale organisasjoner – krever mindre administrasjon fra norsk side enn mye av den «gamle» bistanden.
I følge artikkelen fremkommer det at Konsulentselskapet Deloitte og Fridtjof Nansens Institutt i 2022 leverte en områdegjennomgang av utenrikstjenesten på oppdrag fra Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. I gjennomgangen har konsulentene blant annet sett nærmere på administrasjonskostnadene knyttet til norsk bistand. De har fått tall fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som viser en ganske klar økning i det konsulentteamet kaller forvaltningsandelen i norsk bistand, altså andelen av den totale bistanden som norske myndigheter bruker på å forvalte bistanden. Denne andelen har «økt betydelig fra 2005 til 2019», heter det i rapporten.
Det er derfor interessant å vite hvor mye av bistandsmidlene som går til administrasjon i hele kjeden av forvaltning av midlene før de når frem til endelig mottaker.