Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1034 (2022-2023)
Innlevert: 16.01.2023
Sendt: 17.01.2023
Besvart: 26.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Når vil regjeringen legge frem en revidert gjødselvareforskrift, og hvorfor har det tatt regjeringen så lang tid for å legge den frem?

Begrunnelse

5. september 2022 ble det lagt frem en ny Oslofjordrapport som viste at mange av de 63 tiltakene for en renere Oslofjord var påbegynt, men få var ferdigstilt. Et konkret tiltak er å endre gjødselvareforskriften, slik at avrenning av blant annet husdyrgjødsel til elver, vann og til fjorden blir strengere regulert.
Statsråd Barth Eide uttalte fra Stortingets talerstol i juni 2022:

«Gjødselvareforskriften står veldig høyt på regjeringens agenda. Det er helt riktig at det er en viktig del av svaret for både Oslofjorden og de andre områdene hvor vi har overgroing og dårlig vannkvalitet. Der vil vi sende ut forslaget vårt på høring allerede i høst, sannsynligvis i august, men i hvert fall tidlig i høst, og der kommer det altså nye regler, som etter høring også blir framlagt for Stortinget.»

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Representanten refererer i bakgrunnen for sitt spørsmål til situasjonen i Oslofjorden. Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig og jeg deler bekymringen.
Dette er bakgrunnen for at "Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv" ble lagt frem i 2021, der det tas grep mot de ulike påvirkningene. Planen viser til at de største påvirkningskildene er kommunalt og spredt avløp og avrenning fra landbruk. I rapporten om gjennomføring av tiltaksplanen heter det at mange av innsatsområdene har fått et løft, men at det fremdeles er et stort gap mellom dagens tilstand og Stortingets mål. Dette må sees i sammenheng med at det kun var gått ett år siden planen ble lansert. Det tar tid å gjennomføre tiltak, og i sin tur se forbedring av miljøtilstanden.
Regjeringen er godt i gang med et krafttak for Oslofjorden. Oslofjordrådet, som ledes av klima- og miljøministeren, har i løpet av det siste året hatt flere arbeidsmøter der berørte aktører møtes for å planlegge felles innsats for å redde fjorden.
Regjeringen har et særlig fokus på jordbruk og avløp. Innen avløp er statsforvalterne rundt Oslofjorden i gang med å revidere utslippstillatelser og Miljødirektoratet følger opp arbeidet. Kommunene har fått tydelig signal om at krav om nitrogenfjerning kommer og at de bør starte planleggingen allerede nå.
Innen jordbruk har Statsforvalteren i Oslo og Viken innført nye regionale miljøkrav for store deler av Viken, bl.a. om redusert høstpløying. Statsforvalterne er nå i gang med å vurdere nye regionale miljøkrav for de resterende delene av fjordens nedbørsfelt.
Det er også satt av en rekordstor sum til miljøordningene i jordbruksoppgjøret 2022. Rammen for Regionale Miljøprogram (RMP) økte med 185 mill. kroner, til totalt 786 mill. kroner, hvorav 70 mill. kr. er øremerket vannmiljøtiltak i fylkene rundt Oslofjorden. Den nasjonale rammen for SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak i jordbruket) ble økt med 23 mill. kroner, til totalt 170 mill. kroner. Oslofjordkommunene vil få en større andel av denne økningen, slik at kommunene kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak. Foreløpige tall fra tiltaksgjennomføring og søknader om regionale miljøtilskudd høsten 2022 viser at f.eks. arealer i stubb har økt med om lag 17 pst. på landsbasis og om lag 28 pst. i Oslo og Viken, altså rundt Oslofjorden. Det er også en tydelig økning innen andre tiltak, som tilsåing av grasstriper i korn og etablering av fangvekster.
Dette er viktige tiltak for å redusere avrenning og utslipp av næringssalter til fjorden. Rask fastsettelse av revidert gjødselvareforskrift, med strengere krav til lagring og bruk av gjødsel vil være viktig for hele landet, og har betydning også for Oslofjorden.
Regelverket eies i dag av Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap. Departementene arbeider nå med å vurdere regelverket i sammenheng med annen politikkutforming. Det er mange hensyn som må avveies, og departementene legger vekt på å komme fram til løsninger som sikrer god og effektiv forvaltning, gode løsninger for næringen og miljøet, trygge produkter og effektiv ressursutnytting.
Departementene vil på vanlig måte sende forskriftene på høring, slik at berørte aktører kan gi innspill. Jeg er opptatt av at vi nå må få god framdrift i dette arbeidet, men jeg kan i per i dag
ikke si når regelverket er klart for å sendes på høring.