Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1066 (2022-2023)
Innlevert: 19.01.2023
Sendt: 19.01.2023
Besvart: 26.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til metode for å beregne og rapportere klimagassutslipp i andre land som følge av økonomisk aktivitet i Norge, og hadde opprinnelig frist for dette arbeidet 15. september 2022.
Hvordan ligger dette arbeidet an og når kan vi vente oss et resultat?

Begrunnelse

Forbruket vi har i Norge innen sektorer som transport, bolig, mat og forbruksvarer bidrar til å drive opp klimagassutslippene globalt. FNs klimapanel viser i sin siste hovedrapport at utslippene fra dette forbruket er til hinder for at vi skal nå våre felles klimamål i Parisavtalen. Med dagens norske klimastatistikk tilskrives utslippene fra varer som importeres til produksjonslandene. Det har ført til at klimapolitikken i praksis skjuler behovet for en omstilling i forbruket av varer og tjenester med store indirekte utslipp.
Skal vi ta Parisavtalens mål på alvor må vi utvide klimapolitikken slik at vi begynner å ta ansvar for alle utslippene vi påvirker gjennom våre handlinger - også de som oppstår geografisk i andre land.
Rapporten "Forbruksbasert klimaregnskap for Norge” utgitt av Framtiden i våre hender i 2021 viste at gjennomsnittlig utslipp per person i Norge var 11,1 tonn CO2E i 2017. Klimaavtrykket av en gjennomsnittlig verdensborger kan i 2030 ikke være mer enn 3,4 tonn CO2E dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet.
Sverige har i flere år ført et offisielt forbruksbasert klimaregnskap som et supplement til den territorielle klimastatistikken. Flere norske kommuner og fylkeskommuner gjør det samme. Disse kommunene og fylkeskommunene er i gang med å utvikle mål og virkemidler for hvordan innbyggerne kan leve gode liv innenfor målet om maksimalt 1,5 grader global oppvarming, men etterlyser forutsigbarhet i form av nasjonal statistikk og virkemidler til å støtte seg på i omstillingsprosessen.
Derfor er det gledelig at regjeringen har bedt Miljødirektoratet utarbeide et forslag til forbruksbasert klimaregnskap som et nytt virkemiddel. I tildelingsbrevet til Miljødirektoratet for 2022 heter det at direktoratet skal “Utarbeide forslag til metode for å beregne og rapportere klimagassutslipp i andre land som følge av økonomisk aktivitet i Norge. Rapporteringen skal brukes både for å informere om de utslippene som skjer som følge av norsk forbruk, og kunne brukes for å følge utvikling i viktige vare-, produkt- og tjenestestrømmer. Forslaget bør inneholde en vurdering av hvor ofte analysen eller regnskapet ev. bør oppdateres”.
Denne oppgaven hadde frist 15. september 2022. Leveransen kom ikke i havn innen fristen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Som representanten påpeker har Miljødirektoratet fått i oppdrag å hente inn mer kunnskap om metoder for å beregne klimagassutslipp i andre land som følge av økonomisk aktivitet i Norge. Direktoratet har fått utsatt frist på dette oppdraget til medio februar i år.