Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1088 (2022-2023)
Innlevert: 20.01.2023
Sendt: 20.01.2023
Besvart: 27.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Har næringsministeren en oversikt over hvor mange bedrifter som må permittere, nedbemanne eller legge ned grunnet strømprisene, og vet vi hvor mye det koster staten?

Begrunnelse

Det er nok å åpne en avis eller følge med på nyhetene for å få med seg at stadig flere norske bedrifter sliter i møte med de høye strømprisene. Mesterhus, Brødrene Brubakken, Lasses veikro, Godthåb, Begna Bruk, Furnes jernstøperi, Hadeland Glassverk, Rec Solar er bare noen av eksemplene på bedrifter som oppgir strømprisene som medvirkende årsak, eller hovedårsak til permitteringer, nedleggelse eller nedbemanning. Strømpriskrisa har vart i over et år, og verken fastprisavtalene eller strømstøtten til bedriftene treffer særlig godt. Regjeringen har brukt mye tid på å se an situasjonen, fremfor å gjøre noe med de løpske strømprisene. For en som mister jobben eller permitteres er det selvfølgelig ekstra krevende å leve på dagpenger, i en tid der alt blir dyrere. Men jo flere som permitteres eller mister jobben, jo mer øker også statens utgifter til dagpenger. Hadeland Glassverk har regnet på at staten ville spart penger på å betale hele deres strømregning, fremfor å betale dagpenger til de over 70 permitterte ansatte.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Ekstraordinære forhold har ført til uvanlig høye priser på strøm og en rekke andre innsatsfaktorer det siste året. Dette har ført til økte kostnader både for husholdninger og bedrifter. Regjeringen har lagt frem en rekke tiltak for å avbøte konsekvensene av de høye strømprisene på husholdninger, næringsliv, frivilligheten og samfunnet for øvrig. Blant annet har vi lagt frem en betydelig strømstøtte til husholdningene, vi har redusert elavgiften, og vi har styrket bevilgningene til enøk-tiltak i husholdninger og næringsliv vesentlig. Overfor næringslivet har vi lagt frem en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning for strømintensive foretak, for å hjelpe utsatte bedrifter både på kort og lengre sikt med å håndtere økte strømkostnader. Det viktigste tiltaket for næringslivet har vært å få på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft som gjør at kraftbransjen enklere kan tilby fastprisavtaler enn det som tidligere har vært praktisk mulig, slik at alle bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet rundt sine strømkostnader skal ha en reell mulighet til å sikre seg dette.
Samtidig har aktiviteten i norsk økonomi vært høy gjennom 2022, og aktiviteten er fortsatt høy, selv om farten i økonomien ser ut til å avta noe. Sysselsettingen har det siste året steget kraftig. Arbeidsledigheten er på et vesentlig lavere nivå enn før pandemien, og vi må tilbake til 2008 for å finne lavere nivåer. Vi opplever en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet. Gjennom 2022 har en betydelig andel av næringslivet vært begrenset av kapasitetsproblemer og slitt med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og mange bedrifter opplever fortsatt arbeidsmarkedet som stramt.
I denne situasjonen har regjeringen lagt vekt på en ansvarlig økonomisk politikk som gir trygghet både for folk og næringsliv. Arbeidet med strømtiltak for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden har søkt å unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi har ønsket å gi særlig rammede bedrifter hjelp til å omstille seg og håndtere situasjonen. Vi har lagt stor vekt på trygg økonomisk styring, slik at vi ikke øker risikoen for at rentene heves mer og raskere enn ellers, og vi har i prosessen samarbeidet godt med partene i arbeidslivet.
I dette bildet er det imidlertid bedrifter som opplever utfordringer, som representanten viser til. Årsakene som ligger bak permitteringer, nedleggelse eller nedbemanning er generelt sammensatte, og det kan være krevende å peke på én enkelt faktor som direkte årsak til at bedrifter må gjøre slike grep. For eksempel kan utsikter til videre markedsutvikling internasjonalt spille en stor rolle for mange bedrifter. Å objektivt peke ut den ene eller andre årsaken som mest sentral for den enkelte permittering, nedleggelse eller nedbemanning har vi ikke tallgrunnlag til å gjøre.
Det store bildet er, som skissert over, at det er høy aktivitet i økonomien, lav ledighet, og høy sysselsetting. Mange bedrifter gjør det godt. Det ble registrert flere konkurser i 2022 enn i 2021, men koronaårene 2020 og 2021 var spesielle mht. antall konkurser; ifølge tall fra SSB ble det for eksempel registrert om lag 19 pst. færre konkurser i 2021 sammenlignet med 2020, og om lag 34 pst. færre konkurser i 2021 sammenlignet med 2019. Sammenlignet med tiden før pandemien er antallet konkurser dermed relativt lavt, og sett bort fra 2020 og 2021 må vi ifølge tall fra SSB tilbake til 2008 for å finne et lavere antall konkurser enn i 2022.
Dette er naturligvis en fattig trøst for dem som sliter, og det er aldri hyggelig å høre om bedrifter som må permittere sine ansatte, nedbemanne eller i ytterste konsekvens legge ned driften. Alle norske bedrifter som skaper verdier, arbeidsplasser og bidrar til vår felles velferd er viktige, og blant våre fremste oppgaver er å sørge for at folk har en jobb å gå til – spesielt i den krevende tiden vi er inne i nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, hvor vi gjør det vi kan for å dempe de økende prisene og presset på renten, sørger for bedre fordeling og trygghet rundt folks økonomi, og tar langsiktige grep for å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon og nett, skal vi sørge for at husholdninger, næringslivet og samfunnet for øvrig kommer ut av denne tiden på en best mulig måte.