Ane Breivik (V): Klima- og miljødepartementet har sendt en endring i klimaloven ut på høring, i tråd med Norges oppdaterte klimamål. I høringsnotatet kommer det frem at regjeringen åpner for å benytte uspesifiserte internasjonale klimakvoter for å dekke Norges nye klimamål.
Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen foreslår en løsning som i verste fall øker klimagassutslippene?
Begrunnelse
Norge skal oppfylle vår del av Parisavtalen ved å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Det er urovekkende at regjeringen nå ønsker å oppnå dette gjennom tiltak som i verste fall kan øke klimagassutslippene globalt.
I høringsnotatet datert 18. januar skriver Klima- og miljødepartementet: “Dersom Norge deltar i EUs oppdaterte klimaregelverk er det usikkert hvor store samlede utslippsreduksjoner de sektorvise forpliktelsene vil gi. Dersom deltakelse i regelverkene ikke tar Norge helt til en reduksjon på 55 prosent inkludert meropptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren, kan gapet dekkes ved at Norge kjøper kvoter fra utenfor EU.”
Det er fortsatt stor usikkerhet om den faktiske effekten av en rekke kvoter utenfor EU. En fersk avsløring av The Guardian og Die Zeit viser at enkelte typer regnskogkvoter har lav eller null effekt. Et arbeidsnotat fra LSE konkluderer også med at salg av enkelte typer CDM-kvoter faktisk har økt utslippene.