Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1107 (2022-2023)
Innlevert: 23.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Besvart: 01.02.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan mener statsråden at kuttet i støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi i inneværende års budsjett samsvarer med de uttalte ambisjonene i Meld. St. 17, og hvordan vil statsråden sørge for å ivareta disse ambisjonene når bevilgningen under denne budsjettposten samtidig reduseres kraftig?

Begrunnelse

I forsvarsbudsjettet for 2023 valgte regjeringen og samarbeidspartiet SV å redusere bevilgningen til støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi under Kap. 1700 post 73 fra 125 mill. kroner til 75 mill. kroner, altså et kutt på 50 mill. kroner.
Regjeringen skriver følgende om denne støtten i Prop. 1 S (2022-2023).

«Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Norske bedrifter kan søke FD om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Denne ordningen er beskrevet nærmere i Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar. Meldingen inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som FD prioriterer når søknadene vurderes.»

Kuttet på 50 millioner kroner rammer i første omgang små- og mellomstore bedrifter som driver viktig innovasjon og forskning.
I Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet — Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar, slo Solberg-regjeringen blant annet fast at den ville:

«Introdusere nye tilpassede samarbeidsmodeller og anskaffelsesformer basert på erfaringer fra andre NATO-land. Hensikten er å trekke til seg kompetanse og teknologi i små og mellomstore bedrifter og iverksette egne programmer og strategier for å utnytte den teknologiske innovasjonsevnen i slike bedrifter»

og videre at den ville:

«Forenkle og tilpasse praktiseringen av regelverk, prosesser og prosedyrer for investeringer og anskaffelser for å sikre at nye løsninger som har demonstrert å gi økt operativ effekt, raskere kan kommersialiseres og bli konkurransedyktige, anskaffes og driftsettes. Slike tiltak vil også legge til rette for at bedriftene får bedre muligheter til å tilby teknologiske konsepter og løsninger på delsystemnivå til Forsvarets store investeringsprogrammer».

Dette nettopp med sikte på å utnytte potensialet i norske små og mellomstore bedrifter når dette er hensiktsmessig for forsvarssektoren, slik at de enklere skulle kunne levere til Forsvaret i tråd med Forsvarets behov, og for å fremme utvikling av norsk forsvarsteknologi samt støtte opp under norske arbeidsplasser.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Regjeringen har tydelige ambisjoner for norsk forsvarsindustri, og det benyttes betydelige midler på forskning og utvikling i forsvarssektoren. Den største leverandøren av forskning og utvikling i sektoren er Forsvarets forskningsinstitutt, FFI. FFI hadde i 2021 en omsetning på i underkant av 1,2 mrd. kroner. Norge bidrar også til forskning og utvikling gjennom NATO og EU gjennom bl.a. Det europeiske forsvarsfondet (EDF), NATOs Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA) og NATOs innovasjonsfond som er nye satsninger som regjeringen prioriterer.
For 2023 er det avsatt 75 mill. kroner til FoU-støtteordningen, noe som er en substansiell satsing. Med de FoU-midlene som er avsatt for inneværende år, vil de avtalene som er forpliktet i 2023 gjennomføres som planlagt. Jeg vil også understreke at regjeringen bidrar aktivt for å videreutvikle norsk forsvarsindustri. Forsvarssektoren har et tett samarbeid med nasjonal forsvarsindustri, som bidrar til utvikling av nasjonal forsvarsindustriell egenevne og kunnskapsbase. Regjeringen har også god dialog med små og mellomstore bedrifter, og prioriterer støtte til disse slik at også de kan levere til Forsvaret.
Jeg vil også peke på at årlige undersøkelser og statistikker viser at norsk forsvarsindustri går svært godt. Den forsvarsrelaterte ordrereserven er på over 41 milliarder kroner i 2021, mot 32 milliarder kroner i 2020. Det er en økning på 28 prosent. Eksporttallene for norsk forsvarsindustri viser vekst i 2021, med en forsvarsrelatert eksport på over 8 milliarder kroner. Forsvarsindustrien vår har dessuten hevdet seg svært godt gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF). Gjennom EDF-tildelingene bidrar norske småbedrifter til teknologiutvikling innenfor en rekke sentrale teknologiske kompetanseområder.
Det siste året er mye blitt gjort for ytterligere å forbedre samarbeidet mellom forsvarssektoren og industrien, gjennom blant annet å iverksette ulike virkemidler for å fremme norskutviklet teknologi. I denne sammenhengen står trekantsamarbeidet mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøene og forsvarsindustrien bak mange innovative systemer som er i daglig bruk i Forsvaret og som er blitt eksportsuksesser i utlandet. Det nylig inngåtte samarbeidet med Storbritannina om sjømålsmissilet NSM bidrar ikke bare til økt sikkerhet, men også betydelig verdiskaping. Det finnes mange innovative aktører i Norge, og derfor er det under etablering flere arenaer der det legges til rette for nettopp slike aktiviteter, i samarbeid med FFI.