Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1117 (2022-2023)
Innlevert: 24.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 03.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva vil justisministeren gjøre for å unngå at god mat blir kastet på grunn av tunggrodde tollregler?

Begrunnelse

Cruiseselskapet Costa Cruises ønsket i 2017 å gi bort store mengder overskuddsmat i Norge, slik de gjør i flere andre europeiske land, men de ble stanset av Tolletaten, som krevde at varene skulle fortolles ved innførsel.
I flere land blir overskuddsmat fra cruiseskip donert til personer som har problemer med å få endene til å møtes, uten at rederiene må betale toll og avgifter for å gi det bort.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Alle varer som innføres til landet må tollbehandles. For varer som innføres til fri disponering (forbruk i Norge), skal det beregnes merverdiavgift, tollavgift og særavgifter. Tollmyndighetene kan heller ikke frigjøre varer for disponering uten at det foreligger nødvendige tillatelser for innførsel fra relevante myndigheter.
Merverdiavgiftsloven § 6-19 gir fritak (fra uttaksberegning) for næringsmidler som avgiftspliktige gir vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Merverdiavgiftsforskriften har nærmere vilkår for dette fritaket. Det gjelder tilsvarende fritak for enkelte særavgifter. Disse fritakene gjelder bare for varer som er innført til eller produsert i Norge.
Jeg viser til at regjeringen har som målsetning å redusere matsvinn. Avgifter bør ikke føre til at overskuddsmat blir destruert hvis det kan benyttes til utdeling på veldedig grunnlag. Jeg er derfor i utgangspunktet enig i at overskuddsmat fra cruiseskip i utenriksfart bør kunne doneres uten plikt til å svare avgifter, i stedet for å bli destruert. Men dette reiser flere spørsmål som hører under landbruks- og matministeren.
Slik jeg har forstått det, er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge EUs regelverk for veterinær grensekontroll. Det skal sørge for at all mat som importeres fra tredjeland og omsettes i det indre marked, herunder Norge, oppfyller dyrehelse- og folkehelsemessige krav. Regelverket krever at varer som innføres til Norge, kommer fra godkjente tredjeland og godkjente virksomheter i disse landene. Varene må oppfylle disse kravene før de kan tas inn i landet og gå til forbruker.
Maten som cruiseskipene vil donere, kan være anskaffet i et tredjeland. I tillegg gjelder det andre krav for cruiseskip i internasjonal fart som gjør at de kan anskaffe varer i et EU-land som ikke oppfyller alle dyrehelse- og folkehelsemessige krav. Bakgrunnen for at varer om bord på cruiseskip ikke må oppfylle de samme kravene, er at de ikke skal konsumeres i det indre marked, men kun om bord i skipene.
Regelverket for veterinær grensekontroll som Norge er bundet av, synes i utgangspunktet å innebære at cruiseskip i internasjonal fart ikke kan få tillatelse til å innføre og donere overskuddsmat til forbruk i Norge. Jeg har vært i kontakt med landbruks- og matministeren, som vil be Mattilsynet om å vurdere om det likevel kan finnes en mulighet for å kunne ta imot slike donasjoner fra cruiseskip.
Dersom det etter matmyndighetenes vurdering skulle vise seg at det likevel finnes mulighet for dette, er jeg innstilt på, i tråd med regjeringens målsetning om å redusere matsvinn, å vurdere de avgiftsmessige sidene ved denne type donasjon av overskuddsmat.