Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1128 (2022-2023)
Innlevert: 24.01.2023
Sendt: 25.01.2023
Besvart: 01.02.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Det produseres flere norske filmer og serier enn for bare få år siden, og norsk filmproduksjon kan sies å være inne i en gullalder. Likevel er det foreslått i en høring å innføre tvungen investering i norskspråklig TV- og filmproduksjon i Norge, eller alternativt en avgift på inntil 5 pst. av omsetningen. Dette begrunnes med en markedssvikt.
Hvor mener statsråden markedet svikter i dag, og hvilke type produksjoner er det hun savner i dagens mangfoldige tilbud?

Begrunnelse

Kulturministeren sendte i fjor høst forslag om medfinansieringsplikt for strømmetjenester på høring, hvor det stilles krav om enten en viss investering gjennom uavhengige norske produksjonsselskap eller betaling av en avgift på 5 pst. av omsetningen. Høringen er nå avsluttet. Høringsnotatet gjorde ikke godt rede for hva som var feil med det blomstrende markedet for TV- og filmproduksjon i Norge. Strømmeselskapene produserer serier og filmer med norsk innhold som aldri før, og aktører peker på at der man før stort sett bare hadde NRK å forholde seg til, er det nå et mangfold av villige strømmeselskaper som stiller med finansiering og gir høy grad av kunstnerisk frihet. Skal man peke på et problem må det trolig være tilstrekkelig kapasitet i den norske TV- og filmprodusentbransjen, men det er vanskelig å se hvordan et krav om investeringer skal løse det.
Det som virker, skal man være varsom med å reparere eller tukle med. Danmark har nylig stått overfor et tilsvarende avgiftsforslag fra den forrige regjeringen, som har ført til krise og tilnærmet produksjonsstopp i den danske produksjonsbransjen. Situasjonen har vært så vanskelig, at danske produksjonsselskaper ser seg nødt til å flytte til andre land. Den nye danske regjeringen innser alvoret og har sagt de skal endre på det utskjelte forslaget, men skaden er allerede skjedd. Den danske produksjonsbransjen sitter igjen med brukket rygg, og det vil ta lang tid å komme tilbake til der bransjen var før krisen. Det er vanskelig å se for seg noe tilsvarende i Norge, men det kan være interessant å høre hvilke tanker statsråden har gjort seg om situasjonen i Danmark og eventuelle problemer som kan oppstå i Norge.
Det ønskes også besvart hvilke filmpolitiske mål statsråden mener ikke oppnås i dag og som hun ønsker å fremme med det foreslåtte tiltaket. Det har aldri blitt produsert mer norskspråklig kvalitetsfilm og -TV-serier før, og norske produksjoner med norsk manus spres og blir populære langt utenfor våre landegrenser. Man når et langt større publikum enn man før kunne drømme om.
Strømmetjenesteselskapene samarbeider til og med kinoene, for å trekke folk tilbake til filmlerretet. Synergieffektene er mange. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor kulturministeren ønsker å endre på noe som allerede fungerer.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Et endringsdirektiv til det såkalte AMT-direktivet åpner for at EØS-statene kan kreve at tilbydere av audiovisuelle medietjenester bidrar økonomisk til europeiske audiovisuelle produksjoner. En slik plikt kan rettes mot både norske tilbydere og tilbydere etablert i andre EØS-land som rettes mot Norge.
Raske endringer i folks medievaner og en sterk vekst i globale tilbydere har endret forutsetningene for stabil og forutsigbar finansiering av norskspråklige audiovisuelle produksjoner. Nå har regjeringen hatt på høring et forslag som innebærer at såkalte strømmeaktører skal få en plikt til å bidra økonomisk til produksjon av norske filmer og serier. Forslaget er et svar på utviklingen i markedet. Høringsutkastet viderefører dessuten et prinsipp om aktører som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Forslaget har som hovedformål å sikre stabilitet og forutsigbarhet om norsk audiovisuell produksjon i framtiden og er godt i samsvar med regjeringens filmpolitiske mål.
Konkurransen på tilbudssiden i markedet er for tiden sterk og det er stor etterspørsel etter innhold fra uavhengige produsenter også i Norge. Man ser imidlertid allerede tegn til at noen aktører nedbemanner og begrenser produksjonen. Selv om det er høy aktivitet nå, har man ingen garanti for at dette vil fortsette. Dersom de totale private investeringene i norsk uavhengig audiovisuell produksjon over tid reduseres er det risiko for at tilgangen til norsk innhold reduseres. Enkelte aktører investerer allerede så mye i norske produksjoner at forslaget neppe vil få omfattende konsekvenser for dem, mens aktører som investerer lite, vil måtte tilpasse seg til reguleringen. Formålet med forslaget er å sikre at folk har tilgang til et minimum av norsk innhold. Høringen av forslaget er avsluttet og departementet vil nå vurdere høringsuttalelsene som har kommet inn før et lovforslag fremmes for Stortinget.
Forslaget om å innføre en medfinansieringsplikt har bred støtte i filmbransjen og flere europeiske land har allerede innført en medfinansieringsplikt og ytterligere noen land har slik regulering på trappene.
Jeg viser til at også Fremskrittspartiet så sent som ved behandlingen av filmmeldingen sluttet opp om den tverrpolitiske enigheten om at de som tjener på å formidle film og audiovisuelt innhold også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold og en forventning om at regjeringen skulle komme tilbake til et forslag om en medfinansieringsplikt. Jeg merker meg at representanten Hjemdal nå har forlatt dette standpunktet.
Jeg vil avslutningsvis korrigere en feilaktig fremstilling av faktum som representanten Hjemdal viderebringer i begrunnelsen for spørsmålet. Hun viser til at strømmetjenester har sluttet å bestille nye danske filmer og serier og hevder at årsaken er at den forrige danske regjeringen la frem et forslag om medfinansiering. Dette er ikke riktig og kan enkelt verifiseres. Situasjonen som har oppstått i Danmark skyldes at den danske produsentforeningen og rettighetsorganisasjonen for skuespillere, forfattere, regissører og filmarbeidere inngikk en avtale som inneholder vilkår om rettigheter som strømmetjenestene ikke har villet akseptere. Det har lite eller ingenting å gjøre med forslaget om medfinansiering til den forrige danske regjeringen.