Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1154 (2022-2023)
Innlevert: 26.01.2023
Sendt: 27.01.2023
Besvart: 06.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Kan statsråden gi et anslag på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å avvikle en helligdag?

Begrunnelse

For å finansiere de økende utgiftene til forsvaret i de kommende årene, har Mette Fredriksens sosialdemokratiske regjering i Danmark besluttet å avskaffe en helligdag fra og med 2024. Å fjerne en fridag vil gi statskassen tre milliarder mer på bok, ifølge det danske Finansdepartementet.
Fra det danske Finansdepartementets vurdering:

"En afskaffelse af en helligdag, som hvert år falder på en hverdag, vurderes at kunne øge den samlede præsterede arbejdstid med ca. 0,34 pct. årligt svarende til en stigning i strukturelle beskæftigelse på ca. 8.500 fuldtidsbeskæftigede. Forslaget skønnes at styrke den strukturelle offentlige saldo med i omegnen af 3 mia. kr. og øge strukturelt BNP med ca. 9,4 mia. kr."

Dermed blir den særdanske helligdagen “Store bededag” avviklet. I Norge har vi ikke en tilsvarende bededag, men Lov om helligdager og helligdagsfred oppstiller en rekke helligdager.
Som ledd i krisepakken av 1992 foreslo Arbeiderpartiet ved Gro Harlem Brundtlands tredje regjering å inndra Kristi Himmelfartsdag som fridag fra og med 1994, men forslaget ble nedstemt av Stortinget. Næringslivets Hovedorganisasjon regnet på tidspunktet ut at gevinsten ved å fjerne Kristi Himmelfartsdag ville være på 2,5 milliarder kroner totalt, og én milliard mer enn andre fridager som følge av praksisen med såkalt “inneklemt fredag”.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Først vil jeg si at jeg og regjeringen er sterkt imot å fjerne en helligdag. Det at vi har felles fridager binder oss som samfunn sammen.
Jeg har merket meg at undertegnede og spørsmålsstilleren fra Venstre over tid har svært ulikt syn på offentlige helligdager. Så lenge vi har en regjering der Senterpartiet er med er det helt uaktuelt å fjerne en fridag for folk. Under følger en mer teknisk vurdering.
Den samlede arbeidsinnsatsen i økonomien påvirkes dels av hvor mange som deltar i arbeidslivet og dels av hvor mye hver enkelt faktisk arbeider. Isolert sett innebærer bortfall av en feriedag en økning i antall arbeidsdager med 0,4 pst. i løpet av ett år og en tilsvarende økning i sysselsettingen målt i timer. Det innebærer økt produksjon og verdiskaping i samfunnet.
Virkningene på norsk økonomi av å fjerne en feriedag vises ved beregninger på den makroøkonomiske modellen DEMEC, se også illustrasjonene av betydningen av økt tilgang på arbeidskraft for bærekraften i offentlige velferdsordninger i kapittel 7 og kapittel 8 i Perspektivmeldingen 2021. Beregningen som er utført, tar utgangspunkt i at arbeidstakernes timelønn holdes uendret, slik at årslønnen øker i takt med økningen i virkedager og dermed arbeidstiden over året. Det legges til grunn at omfanget av offentlig tjenesteyting ikke påvirkes av høyere arbeidstid. I tråd med dette avtar andelen offentlige timeverk av samlet sysselsetting i 2060 fra 35,4 pst., slik den anslås i basisforløpet i Perspektivmeldingen 2021, til 35,2 pst. I beregningen trekker økt tilgang på arbeidskraft i privat sektor opp Fastlands-BNP med 0,56 pst. i 2060 sammenlignet med basisforløpet til Perspektivmeldingen 2021. Det tilsvarer om lag 20 mrd. kroner målt i forhold til nivået på fastlands-BNP i 2022. Økt tilgang på arbeidskraft og økningen i skattegrunnlaget for finansiering av offentlige velferdsordninger bidrar til å redusere inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060, fra 5,6 pst. som andel av fastlands-BNP i basisforløpet i Perspektivmeldingen 2021 til 5,4 pst. i alternativet med bortfall av en feriedag.
Beregningen over er basert på at bortfall av en feriedag gir en økning i arbeidstiden på 0,4 pst. Det er likevel ikke gitt at en slik endring gir fullt gjennomslag på den årlige arbeidstiden. Gjennom ulike tilpasninger kan den samlede arbeidstiden for enkelte grupper av lønnsmottakere og selvstendige i mindre grad bli påvirket av bortfall av en fridag. Det kan for eksempel forekomme at lønnsmottakere velger å ta ferie uten lønn eller at de allerede arbeider på helligdagen som eventuelt fjernes. Slike effekter har bla. Finansministeriet i Danmark lagt til grunn i sine beregninger, mens det i beregningen over ikke er lagt inn slike effekter.
I en samlet analyse av samfunnsøkonomiske konsekvenser av å redusere feriedager bør en også ta hensyn til at fritiden reduseres. Økt arbeidstid som gir økt produksjon bør derfor veies opp mot verdien av redusert fritid. Slike effekter har vi ikke vurdert i beregningene.