Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1161 (2022-2023)
Innlevert: 27.01.2023
Sendt: 27.01.2023
Besvart: 13.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): I lys av helseministerens signaler i sykehustalen, stans i vikarbruk, mindre overtid, mindre bruk av private tilbydere og anbud samt avviklet fritt behandlingsvalg.
Hvordan ser helseministeren for seg at driften ved sykehusene i Rogaland skal sikres, når det allerede etter en måneds drift i 2023 rapporteres om stort press på de ansatte, budsjettunderskudd, høy vikarbruk og økende helsekøer?

Begrunnelse

Helse Stavanger selger bygg for å sikre driften i 2023. Stavanger universitetssjukehus (SUS) må selge eiendom for å skaffe seg likvide midler til drift, i stedet for å bruke slike verdier på nytt sykehus. Ledelsen ved SUS sier det er vanskelig å se hva som kan kuttes tilstrekkelig til at de skal klare å sikre både en forsvarlig drift og nødvendige investeringer som følge av at de bygger nytt sykehus, og vil ha en todelt drift på ubestemt tid. Det sier seg selv at dette på toppen av helseministerens nye krav, gir en svært krevende situasjon for pasienter, ansatte og ledelse ved SUS.
Helse Fonna ligger an til underskudd på 150 millioner i 2021 og har hatt en svært krevende start på 2023. Styrets leder uttaler:

«Vi er i en alvorlig situasjon, i lag med de andre foretakene på Vestlandet. Vi skal ikke «sutre» over for lite penger, men vi må være ærlige og realistiske. Vi vet at vi får ekstra utfordringer i etterkant av beredskapssituasjonen etter nyttår. Derfor vil vi alt nå kontakte vår eier, Helse Vest RHF, og be om at Helse- og omsorgsdepartementet får tydelige signal i forkant av revidert nasjonalbudsjett i Stortinget til våren.»

Det sier seg selv at signalet om kutt i vikarbruk sammen med en så krevende driftssituasjon er vanskelig å kombinere. Jeg er oppriktig bekymret for tilstanden i sjukehusene våre, spesielt i lys av signalene helseministeren har gitt så langt. Slik det ser ut fra utsiden går ikke likningen opp. Summen av mindre bruk av anbud, slutt på fritt behandlingsvalg, lavere vikarbruk og knappe driftsrammer må gå ut over både ansatte og pasienter. Noe vi allerede ser i form av mye overtid, høyt sykefravær og økende helsekøer. Vi kan ikke sitte rolig å se på dette, og det er av interesse å få rede på om statsråden vurderer kompenserende tiltak eller bare vil følge situasjonen nøye.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Situasjonen med den sterke prisveksten ut over forutsetningene lagt til grunn i Prop 1 S, har påvirket den forutsigbarheten sykehusene tidligere har hatt når det gjelder å planlegge drift og investeringer. Den ekstraordinære prisveksten har redusert handlingsrommet i sykehusene.
Helseforetakene må arbeide systematisk med god ivaretakelse av sine medarbeidere, og planer for å rekruttere, beholde og utvikle personell. Det er viktig at de arbeider med tiltak som bidrar til et trygt og godt arbeidsmiljø. Jeg har i 2023 bedt helseforetakene om å fortsette og forsterke arbeidet med å utvikle heltidskultur, samt foreta en kritisk gjennomgang av behovet for innleie med sikte på å redusere omfanget.
Regjeringen er klar over at situasjonen nå er krevende for sykehusene. Regjeringen ønsker å legge til rette for at vi så raskt som mulig kommer tilbake til en mer normal utvikling, slik at sykehusene kan ivareta en forsvarlig drift og samtidig gjennomføre planlagte og nødvendige investeringer. Jeg vil derfor avholde et foretaksmøte med de regionale helseforetakene den 17. februar der jeg vil informere om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil foreslå en varig bevilgningsøkning på 2,5 mrd. kroner. Dette vil sette sykehusene bedre i stand til å følge opp styringsdokumentene for 2023, der prioriterte tiltak er psykisk helsevern og rask tilgang til helse-tjenester. Det er også viktig at helseforetakene kan gjennomføre nødvendige investeringer i kompetanse, bygg, IKT og medisinsk utstyr.
Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett også fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnads-veksten i 2023. Oppdaterte anslag vil også omfatte investeringsposter. Den ekstraordinære kompensasjonen er en teknisk endring for å unngå en utilsiktet innstramming i det budsjettet Stortinget vedtok i desember 2022 og de prioriteringene som lå til grunn for vedtaket. Det legges til grunn at det planlagte aktivitetsnivået i helseforetakene i liten grad påvirkes av dette, men justeringen reduserer usikkerheten i budsjettet for 2023 i betydelig grad.
De økonomiske rammebetingelsene vil endres betydelig dersom Stortinget gir sin tilslutning til regjeringens forslag, slik dette er beskrevet over. Jeg vil be de regionale helseforetakene vurdere hvordan de på best mulig måte kan hensynta regjeringens varslede forslag i sin drift og planlegging.