Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1173 (2022-2023)
Innlevert: 27.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Besvart: 02.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Når vil statsråden sikre at man får på plass den lovfestede responstiden for ambulanser som ble vedtatt i 2021, og når vil resultatene fra utredningen om lovfestet responstid og lik kompetanse over hele landet offentliggjøres?

Begrunnelse

I 2021 fikk FrP gjennomslag for at det skulle innføres en lovfestet responstid for ambulanser, og at man skulle sikre lik kompetanse i hele landet for ambulansetjenesten.
Etter valget i 2021 ble det bestemt at det skulle settes ned et utvalg som skulle utrede hvordan en slik responstid skulle se ut. Utvalget kom med sin rapport i desember 2022, men denne rapporten er ikke offentliggjort, og vi har derfor ikke fått sett innholdet i denne. Likevel er det varslet at det kan komme endringer i februar. Vi er bekymret for om intensjonene i vedtaket som ble gjort i 2021 er ivaretatt gjennom de forslagene som er kommet i rapporten.
Intensjonen var at det skal lovfestes en responstid på 90-persentilen, ikke på den mediane tiden. Det betyr at man skal lovfeste den uformelle målsetningen som mange forholder seg til i dag på at 90 % av befolkningen skal nås innen 25 minutter, og innen 12 minutter i tettbebygde strøk. Dersom man spør helsedirektoratet i dag om hva som er responstiden i kommunene får man et svar som er basert på mediantiden. Dette gir et uriktig bilde av hva som er den faktiske responstiden. Det er også veldig viktig at responstiden måles fra ambulansen er på stedet, og ikke ut fra «første ressurs på stedet», som kan bety hvem som helst.
En responstid er viktig for å sikre trygghet og forsvarlighet i tjenestene. Under en utrykning er det tiden som teller, og det er avgjørende at ambulansen kommer frem i tide til å bistå pasienter med livreddende hjelp.
Regjeringen har allerede bidratt til å svekke ambulansetjenesten. Fra 1. mai i 2022 måtte man ikke lenger være to med autorisasjon som ambulansearbeider under utrykning, men bare èn. Det er å rykke bakover i tid, og det var flere som kalte denne endringen for uforsvarlig. Vi er bekymret for at regjeringen ikke følger opp vedtaket om en lovfestet responstid slik intensjonen var, og at ambulansetjenesten vil svekkes ytterligere, i stedet for å styrkes.
Nå som flere bor hjemme og får hjelp i hjemmet, er det viktigere enn noen gang å styrke de prehospitale tjenestene, og oppfylle intensjonene om at ambulansen skal være et sykehus på hjul. Da er det viktig å styrke kompetansen for å sikre riktig personell på riktig sted til riktig tid.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Ambulanseberedskapen spiller en viktig rolle i å sikre befolkningen akuttmedisinske tjenester. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 275 S (2021-2021) ble det fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene». Det framgår ikke av innstillingen hvordan responstid for ambulanse-tjenesten skal innføres eller hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vedtaket har for helseforetakene. Helsedirektoratet fikk derfor i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag og beregninger som kan inngå i Helse- og omsorgsdepartementets beslutningsgrunnlag. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om forskriftsfesting av responstid etter at Helse- og omsorgs-departementet har vurdert direktoratets utredning og tilrådning.
Representanten Wold spør også om når Helsedirektoratets utredning offentligjøres. Utredningen er unntatt offentlighet fordi den er en del av Helse- og omsorgsdepartementets interne saksforberedelse, jf. §15 i offentlighetsloven. Rapporten blir offentliggjort etter at saken er behandlet i departementet.
Det er ikke riktig at vi har svekket ambulansetjenesten, slik representanten Wold skriver. Jeg er opptatt av å finne gode løsninger som gjør at vi kan opprettholde beredskap og sikre et godt akuttmedisinsk tjenestetilbud i hele landet. Det handler om å prøve ut nye tjeneste-modeller på tvers av sykehus og kommuner, samt å bruke teknologi, personell og kompetanse på nye måter slik de har gjort i Røros-prosjektet og akuttkjede-prosjektet i Telemark. Hvordan vi kan styrke den lokale akuttberedskapen gjennom samhandling, nye samarbeidsformer og god ressursutnyttelse blir sentrale temaer i en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester.
Avslutningsvis vil jeg presisere at hovedregelen i akuttmedisinforskriften er at de som bemanner ambulansen skal ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell. Det gis kun unntak fra dette kravet for lærlinger, praksisstudenter og vikarer.