Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1189 (2022-2023)
Innlevert: 30.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Besvart: 06.02.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Vil statsråden håndheve deltakerlovens krav til at det er aktive fiskere som er eiere også skal ha faktisk kontroll over virksomheten i fiskeriselskaper, og vil statsråden sikre at investorer som gjennomfører erverv i strid med deltakerloven ikke skal tjene på dette?

Begrunnelse

Deltakerloven § 6, første og annet ledd, krever både at 1) aktive fiskere innehar majoriteten av aksjene i fiskeriselskaper, og 2) at de aktive fiskerne faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten.
Deltakerloven er en svært viktig lov for å sikre at den norske fiskeflåten eies og kontrolleres av aktive fiskere. Utvanning av deltakerloven er en trussel mot hele intensjonen innen norsk fiskerilovgivning. Fiskekvoter gis fra fellesskapet for å forvalte naturressurser på vegne av fellesskapet og skal ikke være et finansielt spekulasjonsobjekt.
Som et konkret eksempel vises det til at Nærings- og fiskeridepartementet i klagevedtak av 17. februar 2022 har slått fast at erverv av aksjer i fiskebåtrederiet Skårungen II AS i 2020, gjort av et selskap kontrollert av investorer, var i strid med "et helt grunnleggende krav i deltakerloven, om at aktive fiskere faktisk skal ha kontroll over virksomheten". På tross av dette har investorene fortsatt å ha kontroll over virksomheten uten at myndighetene har grepet inn. Investorenes selskap har fått utbytte fra fiskeriselskapet basert på aksjer ervervet i strid med deltakerloven, og investorer har nå fått tillatelse fra Fiskeridirektoratet til å vederlagsfritt overføre de aksjer som ble ervervet i strid med deltakerlovens aktivitetskrav til hhv. barnebarn og ektefelle som oppfyller aktivitetskravet. Denne tillatelsen er påklaget og ligger til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. Saken har prinsipiell betydning, og det må sikres at det ikke gjennom enkeltsaker gis åpninger for at investorer i realiteten kan kontrollere fiskeriselskaper i strid med deltakerlovens bestemmelser.
Det må klargjøres hvordan fiskerimyndighetene vil sikre både at de aktive fiskerne reelt har kontroll med virksomheten i fiskeriselskaper, og at investorer som gjør erverv i strid med deltakerlovens krav, ikke skal tjene på dette.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Stortingsrepresentanten viser til en konkret sak som er til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. Denne ønsker jeg ikke å kommentere av hensyn til den videre behandlingen av saken, men heller fokusere på det generelle spørsmålet som er reist om håndheving av aktivitetskravet i deltakerloven.
Aktivitetskravet er hjemlet i deltakerloven § 6, og det følger av denne bestemmelsen at ervervstillatelse bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fremdeles er knyttet til fiske- og fangstyrket. For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første ledd, har mer enn 50 pst. av eierinteressene, og faktisk har tilsvarende kontroll med virksomheten. Fiskerimyndighetene vil her gjøre en konkret vurdering av om selskapsoppbyggingen er i samsvar med formålet med loven og om de aktive fiskerne kan sies å ha kontroll med virksomheten. I forbindelse med dette er det relevant å kontrollere selve selskapsavtalen og eventuelle aksjonæravtaler.
Det følger videre av deltakerloven § 9 at eierendring i selskap som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, inkludert overdragelse av aksjer i slikt selskap, skal godkjennes av fiskerimyndighetene. Det fremgår av lovproposisjonen at formålet er å kunne føre "kontroll med at kravene i § 5 og § 6 første ledd ikke gjøres illusorisk ved salg av aksjer eller parter etter at det er gitt ervervstillatelse". Det er således de samme forholdene som er relevante å vurdere ved en søknad om godkjennelse eller melding av eierendring, som ved en søknad om ervervstillatelse. Eiersammensetningen blir vurdert ut fra eierskapet i alle ledd som har interesser i det rederiet som står som formell eier. I forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. er det tatt inn et eget kap. IIa om meldeplikt ved eierendringer i fiskefartøy.
Prinsippet om en fiskereid fiskeflåte har ligget fast i norsk fiskeripolitikk siden før den gamle deltakerloven ble fastsatt i 1972, og det er bred politisk enighet om at dette prinsippet skal opprettholdes. Det følger videre av Hurdalsplattformen at deltakerloven ligger fast og fremdeles er en viktig pilar i norsk fiskeripolitikk. Det er således en prioritert oppgave for regjeringen å sørge for å håndheve aktivitetskravet innenfor rammene som deltakerloven stiller opp.