Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1251 (2022-2023)
Innlevert: 04.02.2023
Sendt: 06.02.2023
Besvart: 14.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden gi et detaljert kostnadsestimat for søknaden om PUD og PAD for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG, inkludert usikkerhetsestimat og hvor mange prosent usikkerhet det er?

Begrunnelse

Grensen for stortingsbehandling er 15 milliarder. Søknaden regjeringen nå har mottatt for det som populært refereres til som elektrifisering av Melkøya innebærer et kostnadsestimat på 13,2 milliarder.
Teknisk Ukeblad skrev nylig (30. januar) om at kostnadene for Balder-prosjektet, som lå under datidens grense for stortingsbehandling, endte opp med å bli nesten det dobbelte.
Elektrifisering av Melkøya vil få enorme konsekvenser for hele Nord-Norge, med et årlig kraftforbruk på rundt 3 TWh og utbygging av infrastruktur som kan gi store arealkonflikter. Dette er i seg selv argumenter for at saken bør behandles av Stortinget. Det minste vi bør få innsikt i, er hva som er den sannsynlige kostanden elektrifiseringen innebærer i en tid med raskt stigende priser.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Rettighetshaverne i Snøhvitfeltet leverte 20. desember 2022 endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG til Olje- og energidepartementet. Planene omfatter prosjektet Snøhvit Future som vil gi økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet og medføre omlegging av energiforsyningen på Hammerfest LNG til drift kun med kraft fra nettet.
Prosjektet vil øke akkumulert gassproduksjon med om lag 60 mrd. Sm3 salgsgass, forlenge levetiden til LNG-anlegget til 2040 og redusere CO2-utslippene ved anlegget med 850 000 tonn per år.
Det er for alle utbyggingsprosjekter på investeringstidspunktet knyttet usikkerhet til hva de faktiske investeringene vil bli når prosjektet er gjennomført. Dette gjelder ikke bare i olje- og gassvirksomheten, men helt generelt.
Planleggingen av utbyggingsprosjekter i olje- og gassvirksomheten følger en trinnvis prosjektutviklingsprosess, basert på etablert industripraksis, hvor formålet er å identifisere den beste utbyggingsløsningen og etablere et godt beslutningsgrunnlag for å ta en eventuell investeringsbeslutning. Trinnvis prosjektutvikling innebærer at det gjennom planleggingsfasen er flere milepæler hvor rettighetshaverne beslutter om prosjektet skal videreføres eller stanses. Gjennom denne prosjektutviklingsprosessen modner rettighetshaverne gradvis fram prosjektet og reduserer med det også usikkerheter. Dette legger grunnlaget for at prosjektet kan gjennomføres innenfor investeringsanslaget og til planlagt tid.
Rettighetshaverne i et utbyggingsprosjekt tar investeringsbeslutningen basert på et investeringsanslag. Investeringsanslaget som legges frem av rettighetshaverne i utbyggingsplanen utgjør forventet investering. Usikkerhetsspennet rundt forventningsverdien er på +/- 20 prosent. Det er dette investeringsanslaget som ligger til grunn for myndighetenes godkjenning av et utbyggingsprosjekt. Erfaringsmessig ender de fleste utbyggingsprosjektene på norsk sokkel innenfor usikkerhetsspennet når de er ferdigstilt.
Rettighetshaverne har i endret PUD/PAD for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG oppgitt at de forventede, samlede investeringer i prosjektet er 13,2 mrd. kroner med et usikkerhetsspenn på +/- 20 prosent.