Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1258 (2022-2023)
Innlevert: 06.02.2023
Sendt: 06.02.2023
Besvart: 13.02.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Den Danske Bank har vedtatt at de ikke vil gi "ny langsiktig finansiering eller refinansiering til oljeselskaper som akter å utvide olje- og gasstilbudet utover det som var vedtatt for utbygging innen 31. desember 2021."
Deler næringsministeren bankens risikovurderinger og vil ministeren be DNB om å vurdere å gjøre det samme?

Begrunnelse

Det vises til DN den 29.01 hvor det går frem at Danske Bank ønsker å etterleve kravene fra Parisavtalen og at produksjonen av fossilt brennstoff da må ned for å bidra til dette. Banken mener at prosjekt som er vedtatt til og med 2021 bør være nok til å bidra til å håndtere energikrisen i Europa. Som de oppgir vil det ikke komme mer gass på norsk sokkel på kort sikt dersom de fortsetter å gi lån til olje og gass sektoren. Den Danske Bank mener det er viktigere å få frem andre energikilder og derigjennom bidra til å gjøre oss mindre avhengig av fossil energi. MDG støtter fullt ut Den Danske Banks vurderinger. Den norske stat er allerede sterkt eksponert mot olje og gassektoren og det var en av begrunnelsene for å trekke oljefondet ut av olje og gassproduserende selskap. Staten har negativt flertall i DnB og banken bør utfordres på å følge i Danske Banks fotspor når det gjelder investeringer i selskap som skal investere i olje og gassvirksomhet på sokkelen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg opplever at det er bred enighet om de grunnleggende rammene for statens eierutøvelse, jf. Meld. St. 6 (2022-2023). Her fremgår det blant annet at et sentralt prinsipp er at statens eierutøvelse skal legge til grunn selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom eier, styret og daglig leder, samt allment anerkjente eierstyringsprinsipper og -standarder. I tråd med dette er styret ansvarlig for å forvalte selskapet, mens daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet. Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene, ønsker staten å være en aktiv eier for å bidra til å nå statens mål som eier. Statens mål som eier i DNB er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Forventningene stilles fra staten som eier til styrene i selskapene. Staten forventer blant annet at:

• Selskapet utarbeider og implementerer ambisjoner og tydelige mål og strategier.
• Selskapet inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift.
• Selskapets risikovurdering er en integrert del av selskapets strategier.

På klimaområdet forventer staten at:

• Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier.
• Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.
• Selskapet rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimagassutslipp og klimarisiko.

Jeg er stolt over at Norge er det første landet i verden som forventer at selskaper med statlig eierandel skal ha vitenskapsbaserte klimamål.
Ifølge DNB skal selskapet være en pådriver for bærekraftig omstilling i norsk næringsliv, og de skal bruke sin posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige krav. DNB støtter Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. DNB har et overordnet mål om å nå netto nullutslipp fra sine utlåns- og investeringsporteføljer samt egen drift innen 2050. DNB gir uttrykk for at selskapet vil primært bruke positiv påvirkning, men kan også velge å ikke finansiere eller investere i, enkelte selskaper eller næringer som ikke er i tråd med strategien. DNB har satt konkrete finansieringsmål for bærekraftige aktiviteter samt konkrete mål om å redusere utslippsintensiteten i porteføljen frem mot 2030. Når det gjelder olje og gass har DNB mål om å redusere CO2 utslippsintensitet relatert til oppstrøms olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019-2023. DNB synes å følge utviklingen innenfor klimaområdet tett, og i tråd med utviklingen planlegger de å utarbeide og publisere en omstillingsplan løpet av 2023. Ifølge DNB vil planen ta utgangspunkt i selskapets eksisterende målsetninger og strategi, men vil tydeliggjøre hvilke steg DNB vil ta for å oppnå deres netto null ambisjon. I dette arbeidet vil de blant annet tilpasse målene slik at de blir vitenskapsbaserte og i tråd med Parisavtalen. Målene skal bidra til å redusere DNBs risiko i kredittporteføljen og drive kundene mot en bærekraftig omstilling, samtidig som det bidrar til konsernets konkurransekraft i en mer bærekraftig økonomi. DNB gir uttrykk for at de er opptatt av å finne en god balanse i energidilemmaet – å avkarbonisere energisystemet samtidig som energisikkerheten og tilgangen på rimelig energi til en voksende verdensbefolkning ivaretas.
Som Norges største finanskonsern har DNB betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen i Norge og internasjonalt. Det er viktig at DNB bruker sin posisjon for å bidra til å akselerere den grønne omstillingen. DNBs utlånsportefølje speiler norsk økonomi, der olje- og gassnæringen fortsatt er en sentral del av næringsstrukturen. DNB gir uttrykk for at de har valgt en strategi der de ønsker å drive frem endringer innen bærekraft og grønn omstilling innenfra, heller enn å ekskludere selskaper. Staten som eier vil i eierdialogen med styret og ledelsen følge opp selskapets måloppnåelse og arbeid med statens forventninger på klimaområdet.