Hege Bae Nyholt (R): Mener statsråden at "styrker og svakheter med dagens organisering og innslag av private aktører innenfor ulike skattefinansierte velferdstjenester" ikke ble godt nok utredet av velferdstjenesteutvalget, og hvordan vil statsråden forholde seg til at 4 av utvalgets 13 medlemmer oppfatter dette tillegget i mandatet som så utfordrende at det er tvil om hvorvidt de kommer til å delta i arbeidet?
Begrunnelse
Utspringet for konflikten i avkommerisialiseringsutvalget er formuleringen av mandatet. Til dags dato ligger to versjoner ute.
Én der utvalget får i oppdrag å utrede modeller for avkommersialisering gjennom økt offenltig egenregi, økt innslag av ideelle og/eller sterkere regulering av kommersielle aktører i velferdstjenester. Så finnes det en annen versjon, med et tillegg under utvalgets formål, nemlig at: Utvalget skal utrede styrker og svakheter med dagens organisering og innslag av private aktører innenfor ulike skattefinansierte velferdstjenester.
I en kommentar i VG (9. feb.) påpeker Astrid Meland at dette tillegget kom til etter at regjeringen vedtok mandatet, rett før utvalgets første møte. Tillegget ble utspringet til en konflikt om forståelsen av hele mandatet og hvordan arbeidet skulle legges opp og prioriteres. Konflikten har siden eskalert og vært gjenstand for mye medieoppmerksomhet. Situasjonen er nå slik at, ifølge Klassekampen, 4 av 13 medlemmer av utvalget ikke møter i utvalget, og at det ellers er uavklart hva som kommer til å bli utfallet.
Tillegget er også overraskende, all den tid Velferdstjenesteutvalget NOU 2020:13 gir en grundig gjennomgang av private aktører i velferdstjenester, hvordan disse fungerer i dagens velferdssystem, samt anbefalinger til hvordan “private produsenter kan brukes bedre og mer effektivt”. Det synes at svært mye av det arbeidet som kan avledes av den tillagte setningen allerede er gjort. Det bør også nevnes at Storberget-utvalget leverte mye av det samme, spesifikt til barnehagesektoren.