Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1299 (2022-2023)
Innlevert: 09.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan ministeren redegjøre for utviklingen i antallet mødre og fedre som av ulike grunner tar ut ulønnet permisjon og gi tall fra 2022?

Begrunnelse

I en undersøkelse fra NAV analyse i fjor gikk det frem at det har vært en sterk økning i uttak av ulønnet foreldrepermisjon. Økningen kommer etter at det ble innført såkalt tredeling.
Fremskrittspartiet var imot tredelingen, og har flere ganger foreslått at ordningen burde skrotes og at det bør være opp til barnefamiliene å dele permisjonen slik det passer dem best. FrP varslet om at en tredeling ville føre til at flere familier opplevde at ordningen ikke lenger passer dem, og at flere ville måtte ta ut ulønnet permisjon. Akkurat det har nå skjedd.
Tall i undersøkelsen viser at nå tar nesten halvparten av alle mødre ut ulønnet permisjon. Det er en kraftig økning etter at tredelingen ble innført. Også andelen menn som tar ut ulønnet permisjon øker, og har faktisk mer enn doblet seg siden 2017.
For en rekke familier er det vanskelig å ta ut en tredjedel til hver av foreldrene. Det kan for eksempel skyldes turnusarbeid, at de er selvstendig næringsdrivende eller andre faktorer. For noen familier kan det også være et verdivalg om hvem som skal være hjemme med barnet, og når de skal være hjemme. Slike hensyn blir ikke ivaretatt med den rigide tredelingen.
En naturlig konsekvens av undersøkelsen ville være at det ble sett nærmere på hvordan den nye og lite fleksible tredelingen påvirker familiene. Hensikten var å tvinge flere familier til å dele tiden mer likt mellom seg, men effekten kan nå se ut til å være at en stor andel familier og ikke minst barna taper på ordningen. For rundt et år siden spurte jeg ministeren om hun ville gjøre delingen av foreldrepermisjonen mer fleksibel, ettersom det viser seg at dagens ordning gjør at familier taper og at målene med tredelingen ikke nås. Lite har skjedd. Ettersom regjeringen har nøyet seg med å følge nøye med på utviklingen kan det være interessant å få vite hva som er status i utviklingen.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Bruk av ulønt permisjon etter fødsel er ikkje dekt av jamleg produsert statistikk, og den einaste metoden ein har for å undersøke omfanget av bruken, er å gjennomføre ei spørjeundersøking. Eg har difor ikkje tal om foreldre sin bruk av ulønt permisjon i samband med fødsel for året 2022. Artikkelen «Ulønnet og lønnet foreldrepermisjon — mødre og fedres bruk og vurderinger», som Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserte våren 2022, byggjer på ei spørjeundersøking direktoratet gjennomførte i 2021. Artikkelen var bestilt av mitt departement og gir den mest oppdaterte informasjonen vi har om bruk av ulønt permisjon i samband med fødsel.
Eg har tidlegare kommentert funn frå denne rapporten i brev av 1. april 2022 til representantforslag 8:137 S (2021-2022) frå representantane Hjemdal, Gulati og Listhaug om valfridom for familiane. Det er tredje gongen Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører ei spørjeundersøking om bruk av foreldrepengar og permisjon i samband med fødsel. Direktoratet har publisert rapportar basert på foreldrepengeundersøking i 2008 og 2017. Eg deler bekymringa for den store auken i ulønna permisjon som i stor grad gjeld mødrer, ikkje fedre. Det kan gjere at kvinner misser andre trygderettar under perioden dei tek ut ulønna permisjon.
Eg merka meg at det i grunngjevinga for spørsmålet blir vist til tredelinga av perioden med foreldrepengar og fleksibiliteten i ordninga. Eg viser til at den norske foreldrepengeordninga gir foreldre moglegheit til å vere heime med barnet i barnet sitt første leveår, i 49 veker med 100 prosent dekningsgrad og i 59 veker med 80 prosent dekningsgrad, og slik kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet
Når det gjeld fleksibiliteten i ordninga, vil eg vise til moglegheitene regelverket gir til å velje lenger stønadsperiode med noko lågare utbetaling og at foreldre også kan kombinere stønadsuttaket med å arbeide gjennom gradert uttak. Eg vil vidare særleg trekkje fram endringa frå oktober 2021 som inneber at foreldre no fritt kan utsette uttaket av foreldrepengar innanfor den treårsperioden etter fødsel som stønaden må nyttast. Endringa har styrkja foreldra sine rettar til å tilpasse foreldrepengeuttaket etter eigne ynskjer og behov, noko eg meiner er viktig at ordninga gir rom for. Regjeringa har også foreslått og fått støtte i Stortinget for at fedre med opptening til foreldrepengar får rett til å ta ut foreldrepengar i åtte veker, uavhengig av mors aktivitet (arbeid, studie mv etter fødsel). Arbeids – og velferdsdirektoratet har anslått at om lag 4 900 fedre årleg får nye rettigheiter som følgje av endringa.
I regjeringa sin politiske plattform , Hurdalsplattforma, slår regjeringa fast at foreldrepermisjonen skal vere raus og sikre at begge foreldre har sjølvstendig krav på sin del av permisjonen saman med barnet. Vidare står det i plattforma at regjeringa vil vidareføre ein tredelt foreldrepermisjon og sikre mor moglegheit til å amme i tråd med helsefaglege råd. Regjeringa vil behalde dagens fedrekvote og styrkje fedrane sine rettar. I tillegg står det i plattforma at vi ynskjer å sikre at mødre ikkje får kutt i permisjonstida dersom dei føder før termin, og at permisjonen ikkje startar på termindato dersom dei føder seinare enn termin.
Departementet arbeider med oppfølginga og nødvendige utgreiingar på dette området.