Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1311 (2022-2023)
Innlevert: 10.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Vil Kultur- og likestillingsministeren gi Nasjonalbiblioteket signaler om å prioritere fortsatt digitalisering av filmene som dokumenterer Den norske brigadens aktiviteter i Skottland?

Begrunnelse

“Scottish Norwegian Connection (SNC) er en vennskapsforening mellom Skottland og Norge og et dokumentasjonssenter med utgangspunkt i Den norske brigades virksomhet i Dumfries og andre steder i Skottland under annen verdenskrig. De har intervjuet tidsvitner, samlet litteratur, dokumenter, bilder, filmer, dagboksopptegnelser, effekter og har «gått opp stiene» etter Brigadens tilstedeværelse gjennom fact-finding-reiser i alle deler av Skottland. Foreningen SNC, som ble stiftet i 2017, har foreløpig utgitt et bind, “Hvalfangerbrigaden”, av denne historien. Arbeidene med bind 2 er allerede godt i gang.
Brigaden besto av svært mange hvalfangere som kom fra fangstfeltet uten mulighet til å kunne reise hjem. Senere kom tusenvis av norske frivillige og flyktninger fra hele verden med i de norske styrkene.
Arbeidet SNC gjør bidrar til økt kunnskap om forhold under annen verdenskrig som er svært lite kjent, og som i noen tilfeller ikke tidligere er beskrevet. Dette er en underkommunisert del av norsk krigshistorie, noe som er bekreftet fra flere fag-relaterte bl.a. fra Forsvarsdepartementet som støtter prosjektet økonomisk.
SNC har i flere år samarbeidet tett med Nasjonalbiblioteket, og for et drøyt år siden ble foreningen kjent med at det var funnet flere hundre filmer i Forsvarets arkiver som dokumenterer Den norske brigaden. Filmene viser bla inspeksjoner av prominente gjester, slik som Kongen og Kronprinsen, øvelser, kirkeparader, norske sykehus, rehabiliteringssentre, de første norske kvinnelige soldater og mye mer, som blir dokumentert i filmene.
Foreløpig har Nasjonalbiblioteket digitalisert drøyt 30 av filmene, men vi er nå blitt kjent med at Nasjonalbiblioteket har besluttet å stanse dette prosjektet.
Det bekymringsfulle er at filmene, som er helt unike fra en svært viktig del av Norges historie, nå er inne i en påbegynnende forvitringsprosess, og det haster derfor med å fullføre digitaliseringen nå. I motsatt fall vil en viktig del av norsk historie gå tapt.
Dessuten, den generasjonen som ennå kan gi fyldig informasjon om filmenes innhold, blir nå raskt færre og færre.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Nasjonalbiblioteket har siden 2006 arbeidet med massedigitalisering av alle materialtyper, herunder blant annet bøker, aviser, foto, musikk- og lydopptak, video og film, manuskript og kart. Fra 2020 fikk Nasjonalbiblioteket i tillegg utvidet mandat til å digitaliserer materiale både fra egen samling og kulturarvmateriale fra norske arkiv, bibliotek og museer (ABM-sektoren).
Hovedsiktemålet med digitaliseringen er å forhindre at kulturarvmateriale går tapt ved at informasjonsbæreren forvitrer. Dette gjelder spesielt for audiovisuelt materiale som musikk, film, tv og bilder. For å oppnå full effekt av digitaliseringen og samtidig forhindre at materiale går tapt kreves det en nitidig prioriteringsprosess med framhenting og klargjøring av materiale slik at det er god flyt og gjennomstrømming i alle digitaliseringsløypene. Ut over bevaringsperspektivet arbeider Nasjonalbiblioteket tett med andre ABM-institusjoner om deres formidlingsprogram, slik at også formidlingshensyn tas med i prioritering og produksjonsplanlegging.
Det er Nasjonalbiblioteket som besitter den faglige kompetansen til å vurdere hvilket materiale som står i fare for å gå tapt og som dermed må prioriteres først, og til å legge langsiktige planer for digitaliseringen av ulike materialetyper. Nasjonalbibliotekets faglige vurderinger må ligge til grunn for prioriteringen av rekkefølgen i digitaliseringen.