Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1333 (2022-2023)
Innlevert: 10.02.2023
Sendt: 13.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan vil statsråden, i samarbeid med skoler og skoleeiere, ta grep for å motvirke den økende volden mot lærere i skolen, og hvilke tiltak mener statsråden det kan være formålstjenlig å gjennomføre for å redusere vold mot ansatte i skolen?

Begrunnelse

Det er et økende problem med vold i skolen, og særlig mange lærere på barneskolen oppgir at de har blitt utsatt for vold i forbindelse med arbeidet. Mange lærere har fortalt at de føler seg utrygge på jobb og tar forhåndsregler når de går på jobb for å være mindre utsatt for vold.
Ifølge levekårsundersøkelsen i 2021 har lærere på 1.-10. trinn over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet. Vold eller trusler om vold omfatter hendelser av ulik alvorlighetsgrad. Det kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep.
I en undersøkelse bestilt av Utdanningsforbundet i 2017 viste det seg at 45 pst. av lærerne oppgir at de en eller flere ganger har blitt utsatt for trusler fra elever som de oppfattet som ubehagelige i løpet av de siste fem årene. 52 pst. av lærerne i barneskolene og 34 pst. blant lærerne i ungdomsskolene. 42 pst. av lærerne har opplevd fysisk vold fra elever en eller flere ganger i løpet av de siste fem årene.
I en tilsvarende undersøkelse fra 2005 var tallene 19 pst. av lærerne i barneskolen som oppga at de hadde blitt utsatt for trusler som opplevdes ubehagelige, mens 24 pst. av lærerne i ungdomsskolen svarte det samme. 24 pst. av lærerne på barnetrinnet oppga at de hadde blitt utsatt for vold fra elever siste fem år, og 11 pst. blant lærerne på ungdomstrinnet.
Nylig har media satt saken på dagsorden igjen med utgangspunkt i situasjonen i Sarpsborg kommune, der antallet avvik der elever har utsatt ansatte i skolen for fysiske angrep, trusler og/eller trakassering, har steget fra 253 i 2018 til 666 i 2022. Kommunen registrerte 442 fysiske angrep i 2022, opp fra 188 i 2018.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Stortingsrepresentanten løfter frem et viktig og alvorlig tema om vold og trusler mot ansatte i skolen. Undersøkelsene representanten referer til, viser en urovekkende økning i antallet lærere som rapporterer om vold eller trusler fra elever. Dette er en utvikling som bekymrer meg.
Det er alvorlig og uakseptabelt når ansatte i skolen blir utsatt for trusler og vold på jobb i våre skoler. Arbeidsmiljøloven regulerer de ansattes arbeidsmiljø, og regelverket gir føringer for hvordan arbeidsgiver skal sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for de ansatte. Loven krever blant annet at alle virksomheter har et avvikssystem der vold og trusler i forbindelse med arbeidet skal registreres. Systemet er en sentral del av HMS-arbeidet på den enkelte arbeidsplass og arbeidsgiver må sørge for at det finnes et slikt system.
Skoleeier som arbeidsgiver har hovedansvaret for lærernes og andre ansattes arbeidsmiljø i skolen. Jeg vil understreke betydningen av profesjonell ledelse, et trygt arbeidsmiljø og en åpenhetskultur på den enkelte skole. Det er viktig med godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, alle ansatte og elevene.
Hvilke utfordringer den enkelte skole har, og hva som er gode tiltak i den enkelte situasjon, vil variere. For å styrke det lokale arbeidet er det satt i gang et samarbeid mellom fem utvalgte kommuner og fylkeskommuner. Målet er å finne fram til gode tiltak for å forhindre vold i skolen og dele disse med andre skoleeiere. Dette arbeidet er nå i sluttfasen, og jeg vil vurdere og følge opp dette arbeidet på egnet måte.
Når barn og unge utøver vold i skolen mot voksne, må vi stille oss spørsmålet om hvordan dette kan skje. Jeg mener det er viktig å erkjenne at det er komplekse årsaker til at lærere utsettes for vold og trusler, og at det neppe heller finnes enkle løsninger for å snu utviklingen.