Lars Haltbrekken (SV): Som et resultat av at rusreformen ikke ble vedtatt, og høyesteretts gjennomgang av praksis, er det nå kun personer politiet vurderer at ikke har et rusproblem som kan pålegges oppmøte.
Mener statsråden politiet har kompetanse til å avgjøre om noen har et rusproblem gjennom en kort samtale, og vil hun se på forslag som kan sikre at de som faktisk har rusproblem er de som får hjelp av enhetene?
Begrunnelse
Vi ser en manglende sammenheng mellom intensjonen i helse og omsorgstjenestelovens § 3-9 og påtalemyndighetens tolkning av riksadvokatens retningslinjer for politiets praksis i møte med rusavhengige, gitt i brev av 13.05.22.
SV med flere ønsket en rusreform hvor det sentrale var å gå fra straff til hjelp for de som ble tatt for besittelse av mindre mengder narkotika. I forslaget skulle politiet kunne pålegge de som ble tatt med narkotika til egen bruk å møte hos en rådgivende enhet. Denne enheten skulle orientere om skadevirkning, tilby kartlegging og oppfølging og ikke minst helsehjelp. Reformen ble stoppet i Stortinget av blant annet AP. AP mente det var viktig å lage et skille mellom mennesker med rusavhengighet og andre såkalte rekreasjonelle brukere. Dette har vist seg å være vanskelig å forholde seg til for påtalemyndighet og politi.
Påtalemyndigheten i Trøndelag sier følgende: Vi kan skrive påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte til kommunens rusenhet dersom ungdommen ikke har et rusproblem. Dersom han/hun har et rusproblem, har Høyesterett sagt at han/hun ikke skal straffes, og da blir det påtaleavgjørelse uten vilkår eller henleggelse. Tanken er at ungdommer med rusproblem ikke skal straffes og at de skal fanges opp av andre enn politiet. En eventuell rusavhengighet må avklares i et kort politiavhør med ungdommen.
Resultatet av dette er at de rådgivende enhetene får oversendt svært få saker fra påtalemyndigheten.
Konklusjonen så langt er at mellomløsningen man endte opp med, da AP m. fler sørget for å stanse rusreformen ikke fungerer og i praksis fører til at færre får hjelp fordi man insisterer på å lage et skille mellom “rusavhengige” og “rekreasjonelle brukere”. Vi har brukt 100 millioner på rådgivende enheter som ikke fungerer etter intensjonen og vi har et politi som har fått oppgaver de ikke har kompetanse til å løse. Forsøket på å forbeholde straff for narkotikarelaterte forbrytelser til de som ikke har et rusproblem fremstår både juridisk absurd og praktisk umulig å gjennomføre. Det er avgjørende at det nå ryddes opp.