Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1439 (2022-2023)
Innlevert: 20.02.2023
Sendt: 20.02.2023
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 27.02.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden lytte til KS og storbynettverket og gjeninnføre tilskuddet til utleieboliger i revidert nasjonalbudsjett, hvis ikke hva slags andre tiltak vil statsråden gjøre for å hjelpe kommuner som opplever et press på å bosette flyktninger etter anmodninger fra staten?

Begrunnelse

I desember stilte jeg spørsmål til statsråden, dokument nr. 15:606 (2022-2023) om hvordan statsråden ville hjelpe kommuner som opplever sprengt kapasitet i leiemarkedet for å kunne bosette flyktninger etter anmodninger fra staten. Kommunalrapport har i en artikkel tatt opp om at KS og storbynettverket ønsket er møte med statsråden hvor et av temaene er utleieboliger. Regjeringen har sammen med SV fjernet nye tilskudd til utleieboliger i deres statsbudsjett. Fremskrittspartiet tok opp dette med statsråden sist fordi dette ville bli et problem, nå har dette blitt en realitet for flere kommuner. Press i leiemarkedet gjør det ikke bare vanskeligere å bosette flyktninger som staten anmoder kommunene å ta imot. Samtidig går prisene på utleieboliger opp. Dette fører til at det blir enda vanskeligere for nordmenn som sliter økonomisk å komme seg inn på leiemarkedet. Dette er i en tid hvor nordmenn opplever en presset økonomi på grunn av økte matvarepriser, drivstoff og strømpriser.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Arbeids- og inkluderingsministeren har sendt dette skriftlege spørsmålet vidare til meg, fordi eg er ansvarleg for bustadpolitikken.
Kommunane har i 2022 busett om lag 35 000 flyktningar frå Ukraina. Det viser at kommunane har gjort ein formidabel jobb. Vi planlegg likevel for at dei også i 2023 må busette rundt 35 000 fleire. Då er det viktig at tilgangen på bustader er god. Vi følgjer situasjonen nøye, også om det blir behov for mellombels å gjeninnføre tilskot til utleigebustader. Det kjem vi eventuelt tilbake til i dei ordinære budsjettprosessane. Eg vil likevel informere representanten om andre bustadtiltak vi gjer.
I mai 2022 innførte vi mellombelse føresegner i plan- og bygningslova for å handtere tilstrøyminga av fordrivne ukrainarar. Det blei mellom anna gjort for å sikre tilstrekkeleg kapasitet for innkvartering, busetting, barnehage og skule. Eg er kjent med at fleire kommunar i dag først og fremst bruker beredskapsheimelen til å sikre mellombels innkvartering (asylmottak), barnehage og skular.
I tillegg har vi nyleg hatt på høyring eit forslag om ei mellombels føresegn i husleigelova. Forslaget gir høve til å inngå avtale om utleige av fritidsbustad med minstetid på eitt år, i staden for mistetida på tre år som gjeld for tidfesta leigekontraktar. Ved utleige av ein bustad er det slik at kommunen kan garantere for pliktene til den som leiger ved å bruke eit garantidokument. Vi har no oppdatert standarddokumentet for kommunal husleigegaranti som gir utleigar meir tryggleik. Vi har og sendt brev til alle kommunane med informasjon om ordninga.
Meir bruk av garantidokumentet som departementet har utarbeidd kan føre til at fleire vil leige ut, fordi utleigar vil vere betre sikra dersom det oppstår problem i leigeforholdet. Kommunal husleigegaranti er derfor eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å busette flyktningar.