Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1449 (2022-2023)
Innlevert: 21.02.2023
Sendt: 22.02.2023
Besvart: 06.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Støtter statsråden Equinors uttalelser om at de alltid vil prioritere verdiskapning, det vil si pris, over volum, og mener statsråden at denne uttalelsen, sett i sammenheng med de faktiske produksjonstallene, er i tråd med regjeringens budskap om at selskapene har produsert nær maksimal kapasitet hver dag?

Begrunnelse

Gjennom hele 2022 og inn i 2023 har statsministeren og olje- og energiministeren uttalt at selskapene på norsk sokkel produserer maksimalt for å forsyne Europa i denne tiden med energiknapphet på kontinentet.
I Berlin i november uttalte statsministeren, ifølge TV2, at han lover å gjøre alt for å holde produksjonen på maksimalt nivå i 2022 og i årene fremover. På OG21-forum i Lysaker i november sa olje- og energiministeren at vi skal produsere maksimalt av energi og levere maksimalt til Europa og at det har vi gjort. På desemberkonferansen i Kristiansund i desember sa statsråden at operatørene på sokkelen hadde snudd enhver stein for å øke gasseksporten. På Oslo Energy Forum forrige uke sa olje- og energiministeren at selskapene på kontinentalsokkel produserer nær maksimal kapasitet hver dag.
Nå viser tall E24 har gått gjennom at Equinor holdt igjen på gassproduksjonen i fjerde kvartal og kuttet produksjon av rørgass med 9 pst. Uttalelsene jeg har vist til over er fra fjerde kvartal eller senere. "Hvis Equinor hadde kjørt på med maksimal kapasitet også i 4. kvartal, ville trolig prisene i markedet falt enda en god del mer.", som E24 skriver. De viser til uttalelser fra Equinors finansdirektør om at "Vi vil fortsette å fokusere på verdiskaping. Det vil alltid være viktigere enn mål om volum." Det vil si at de vil prioritere å få høy pris for oljen og gassen sin.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kraftig redusert tilgang på russisk rørledningsgass har ført til knapphet og svært høye gasspriser fra høsten 2021 og gjennom 2022. Etter bortfallet av russisk rørgass er Norge den største eksportøren av gass til Europa. Gjennom å utnytte kapasiteten i norske felt og gassinfrastruktur og øke vår produksjon har rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel bidratt til å begrense de negative effektene for Europa av lavere gasstilbud fra Russland.
Norsk gassproduksjon endte på i overkant av 122 mrd. Sm³ i 2022, en økning på 8 pst. fra året før. Departementet har bidratt til å legge til rette for dette bl.a. gjennom godkjenning av tillatelser for økt gassproduksjon fra enkeltfelt som hadde mulighet for det. Det er i denne situasjonen vi har uttalt at det viktigste Norge kan bidra med overfor Europa er at rettighetshaverne har mulighet til å produsere og selge så mye gass som mulig hver dag. Innenfor de myndighetsbestemte rammene er det rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel som er ansvarlig for å produsere, markedsføre og selge sin gass i markedet. Gassen selger de i markedet i konkurranse med gass fra andre gasstilbydere.
Eksporten til markedene på kontinentet var også i 4. kvartal 2022 svært høy, mens det i deler av kvartalet ble eksportert noe mindre til Storbritannia. Det skyldes at gasslagerkapasiteten i den delen av markedet er veldig begrenset og det har vært god tilgang på LNG, i tillegg til enkelte perioder med mye kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Summen av dette var at etterspørselen etter norsk gass i den perioden varbetydelig lavere. Noe av reduksjonen skyldes også planlagt vedlikehold og uplanlagt driftsstans på felt og infrastruktur. I en slik situasjon er det fornuftig at tilbudet tilpasses. Alle er tjent med dette. Felt på norsk sokkel fungerer på denne måten i praksis som et «lager» for gass i Europa ved at noe av produksjonen holdes igjen for heller å bli produsert når behovet i markedet er større.