Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1516 (2022-2023)
Innlevert: 23.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 06.03.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Nylig ble det kjent at barnehager eid av Den norske kirke får unntak fra kravet om at hver barnehage må være selvstendig rettssubjekt. Statsråden har påpekt at disse barnehagene er i en helt spesiell situasjon. Barnehager driftet av studentsamskipnader står også i en lignende posisjon.
Vil statsråden vurdere på nytt en mulighet for å gi samskipnadenes barnehager samme unntak som de eid av Den norske kirke?

Begrunnelse

Statsråden har nylig varslet at de vil gjøre unntak for barnehager eid av Den norske kirke knyttet til kravet i loven om å organiseres som selvstendig rettssubjekt. Samtidig pekte Stortinget på at regjeringen også burde vurdere hvordan regelverket kunne tilpasses barnehager driftet av studentsamskipnadene.
Studentbarnehagene inngår i velferdstilbudet som studentene har hos flere studentsamskipnader og sikrer barnehagetjenester spesielt tilpasset behovene til studenter. Samskipnadsbarnehagene har en sentral rolle når det kommer til å gjøre det enklere å studere mens du har barn, noe som er viktig for samfunnet i årene som kommer. Samskipnadene er slik sett i en særstilling når det gjelder barnehagedrift og disse barnehagene er også i dag underlagt krav til åpenhet og kontroll og tilsyn.
Samskipnadene forteller nå om at overgangen til selvstendig rettssubjekt både har ført til merkostnader knyttet til administrasjon og generelt en økning i fordyrende prosesser. Dette gjør at midler som skulle gått til studentvelferd forsvinner i kostnader knyttet til administrasjon, og en risiko for at det fremover vil føre til nedleggelse eller nedskalering av barnehagedriften. Dette vil både påvirke studentene spesifikt og tilgangen på barnehageplass til familier generelt.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er enig i at samskipnadsbarnehagene har en sentral rolle når det gjelder muligheten til å gjennomføre studier mens man har barn, og at det er viktig å beholde dette tilbudet.
Studentsamskipnadenes barnehager mottar i likhet med andre private barnehager tilskudd fra kommunen etter barnehageloven § 19 og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Barnehagene kan i tillegg kreve foreldrebetaling og betaling for kost i tråd med forskrift om foreldrebetaling i barnehagen. Det er barnehageloven med tilhørende forskrifter som regulerer hvordan barnehagene kan bruke tilskuddet og foreldrebetalingen etter barnehageregelverket, og krav til regnskap, rapportering etc. For at det skal være mulig å få innsyn i bruken, må det være fullt tilgjengelig regnskapsinformasjon for den enkelte barnehage. Kravet om at hver enkelt barnehage skal være et eget rettssubjekt skal sikre innsyn i hvordan barnehagene bruker tilskudd og foreldrebetaling og bidra til at disse midlene blir brukt i tråd med regelverket. Dette er viktig uavhengig av hvem som eier barnehagen og hvilken eierform barnehagen har.
Jeg gjør oppmerksom på at studentsamskipnadenes barnehager mottar en offentlig finansiering i tillegg til det tilskuddet private barnehager ellers får etter barnehageregelverket. Det bevilges årlig midler til velferdsarbeid til studentsamskipnadene på kapittel 270, post 74 tilskot til velferdsarbeid o.a. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter tilskuddsordningen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Midlene fordeles mellom de 14 studentsamskipnadene basert på tre fordelingskriterier, ett grunntilskudd som er likt for alle, uttelling per betalende student og uttelling per barn i studentbarnehage. I 2022 ble det gitt et tilskudd på kr 3 750 per barn i studentbarnehage (barn av studenter). Tilskuddet er likevel ikke øremerket til barnehageformål. Studentsamskipnadene står fritt til å avgjøre hvordan midlene skal benyttes, så lenge anvendelsen ligger innenfor det som er definert som studentvelferdstjenester i forskrift om studentsamskipnader § 8. I denne forskriftens kapittel 4 er det stilt nærmere krav til regnskapsinformasjon når det gjelder bruken av offentlig støtte til studentvelferd. Jeg gjør oppmerksom på at disse reglene skal sikre innsyn i bruken av den offentlige støtten som samskipnadene mottar til studentvelferd, og ikke i bruken av tilskuddet og foreldrebetalingen de mottar etter barnehageregelverket.
Kravet om selvstendig rettssubjekt og forbud mot annen virksomhet har gitt noen særlige utfordringer for barnehager eid av Den norske kirke. Mange av disse barnehagene holder til i lokaler som er eid av soknet, for eksempel lokaler som inngår i et kirkebygg eller som er på en eiendom i tilknytning til kirkebygget. Disse barnehagene må derfor forholde seg til kravene i forskriften Kirkeordning for Den norske kirke, som er gitt med hjemmel i lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven). I denne forskriften er det egne regler for Den norske kirke om blant annet deling av eiendom og mulighet til å garantere for andres økonomiske forpliktelser. Jeg ser at overgangen til egne rettssubjekter blir vanskelig for barnehager eid av sokn i Den norske kirke på grunn av disse særskilte reguleringene og vil foreslå et unntak fra kravet til eget rettssubjekt for disse barnehagene. Dette vil kreve en høring og et lovforslag som må behandles av Stortinget.
Regjeringen vil at barnehagesektoren skal bestå av en kombinasjon av kommunale og private barnehager. Som regjeringen uttrykker tydelig i den nye barnehagestrategien, skal det fortsatt være mulig å drive barnehage som privat virksomhet. Regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren i løpet av 2023. I dette arbeidet utredes det blant annet hvordan ideelle barnehager kan få bedre rammevilkår. Underveis i arbeidet har Kunnskapsdepartementet også dialog med organisasjonene i barnehagesektoren. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til regelverksendringer basert på denne gjennomgangen.