Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1503 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 24.02.2023
Besvart: 06.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden sørge for at praktiseringen av alkoholreklameregelverket ikke er til hinder for at produsenter og serveringssteder kan dele informasjon om sine produkter også på sosiale medier?

Begrunnelse

Fædrelandsvennen skrev denne uken om en vinbonde på Sørlandet som fikk et forhåndsvarsel fra helsedirektoratet for å ha delt bilder av drueplanter, jf. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/0Q38BB/helsedirektoratet-mener-vinbonden-bryter-forbudet-mot-alkoholreklame-blir-nesten-helt-maalloes.
De siste årene har det kommet flere lokale produsenter av både øl, sider og vin. Det er spesielt for disse viktig å ha mulighet til å informere om produktene sine. I dag fremstår tolkingen av alkoholreklameforbudet svært streng, og mange bryggeri og serveringssteder opplever regelverket som firkanta. Situasjonen i saken nevnt over tjener som et eksempel på dette.
Det bør være mulig å informere kundene som aktivt oppsøker produsentene og serveringsstedene sine sider om hvilke produkter som er tilgjengelige og på vei. Det bør i det minste være mulig å dele bilder av druer, korn mv. Det presiseres at intensjonene bak alkoholreklameforbudet knyttet til den etterspørselsreduserende og holdningsskapende målsetningene bør ligge til grunn, men det bør likevel være mulig å sikre en praktisering som tillater at produsenter og serveringssteder kan informere om produktene sine.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg kan ikke gå inn i en vurdering av enkeltsaker. Svaret er derfor en generell redegjørelse for reglene om alkoholreklame og er ikke knyttet til den konkrete saken det vises til i spørsmålet.
Reklameforbudet er et viktig virkemiddel for å begrense alkoholkonsumet i befolkningen og dermed redusere omfanget av skader og problemer knyttet til alkoholbruk. Det skal hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel og hindre alminneliggjøring av alkoholholdig drikk. Forbudet skal opprettholde forståelse i befolkningen om at alkoholholdig drikk ikke er en ordinær vare, men et rusmiddel som kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt.
Forbudet mot alkoholreklame i Norge har eksistert i snart femti år. Som utgangspunkt har vi et totalforbud mot reklame, hvilket innebærer at enhver massekommunikasjon som har til formål å fremme salg av alkoholholdig drikk er forbudt. Det er imidlertid gitt enkelte unntak fra reklameforbudet. Blant annet er det åpnet for at aktørene skal kunne publisere nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk på hjemmesidene sine. Da det ble gitt unntak for slik informasjon på hjemmesider, var det et bevisst valg å ikke åpne for dette i sosiale medier. Begrunnelsen for det er at informasjon på sosiale medier i mye større grad spres til personer som ikke oppsøker informasjon om alkohol.
Gjennom sosiale medier kan personer ufrivillig bli eksponert for reklame og informasjon om alkoholholdig drikk og alkoholomtale kan nå ut til svært mange personer. Særlig problematisk er det at barn og unge kan bli utsatt for alkoholpositiv omtale og eksponering.
At det tilkommer nye kommunikasjonsformer og kanaler er ikke et argument i seg selv for å åpne opp for publisering av nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk i sosiale medier. En slik utvidelse av adgangen til å gi informasjon om alkoholholdig drikk vil svekke alkoholreklameforbudet i betydelig grad. Det er ikke ønskelig og heller ikke i tråd med regjeringens mål om å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk.