Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1507 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 08.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Mener statsråden at Stortinget ikke lenger kan legge til grunn makrotallene for norsk økonomi som regjeringen leverer i det årlige statsbudsjettet når budsjettet skal behandles, og er det slik at denne regjeringen mener Stortinget for fremtiden bør skaffe seg ekspertise til å lage egne makrotall for norsk økonomi?

Begrunnelse

Viser til brev fra helse- og omsorgsministeren 23.02.2023 der det ikke blir gjort noe forsøk på å nærme seg å besvare spørsmål i dokument 15:1401. Grunnlaget for spørsmålet er en påstand fremsatt av helseministeren i Stortinget. Brevet fra statsråden fremstår underlig, all den tid hun selv i Stortingets debatt om (Innst. 171 S (2022–2023), jf. Dokument 8:15 S (2022–2023)) kom med følgende utsagn:

«Det håndterer vi gjennom å kompensere for lønns- og prisstigningen. Det har jeg ikke sett at Fremskrittspartiet ivaretok i sitt alternative helsebudsjett».

Helse- og omsorgsministeren har altså i Stortinget tatt til orde for at et opposisjonsparti bør kompensere for lønns- og prisstigning, ut over det regjeringen tok høyde for i sin budsjettfremleggelse, som heller ikke regjeringspartiene i budsjettavtalen eller finansinnstillingen fant grunn til å foreta. Statsråden viste derimot til at regjeringen 34 dager inn i budsjettåret 2023 fant grunn til å varsle offentligheten om at forutsetningene for lønns- og prisvekst som ligger til grunn i statsbudsjettet og Stortingets vedtak vil bli endret, uten at Stortinget så langt har fått noe varsel om hva denne endringen rent faktisk vil bety.
Representanten antar at alle medlemmer av regjeringen er kjent med at det er regjeringen som legger frem prognoser for lønns- og prisvekst for Stortinget. Det som er oppsiktsvekkende er at denne regjeringen allerede 34 dager etter at statsbudsjettet trådte i kraft sendte ut en pressemelding der de i realiteten innrømmer så grove bommerter på anslagene, at budsjettet allerede har gått ut på dato.
Minner om statsråders plikt til å svare Stortinget og ber derfor finansministeren forsøke å besvare spørsmålet som helse- og omsorgsministeren ikke besvarte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Norge er det en lang praksis for at regjeringens budsjettfremlegg for Stortinget bygger på en grundig analyse av den økonomiske utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Analyser, vurderinger og prognoser for den makroøkonomiske utviklingen presenteres i nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Denne regjeringen, og regjeringene før oss, har i budsjettfremleggene lagt disse makroøkonomiske analysene til grunn, og de har også dannet grunnlag for Stortingets behandling av statsbudsjettet om høsten.
Makroøkonomiske prognoser er usikre. Prognosene bygger på tall om den økonomiske utviklingen som foreligger i forkant av publiseringen, og som kan bli revidert etter hvert som ny informasjon kommer til. Hendelser som var vanskelige å forutse på prognosetidspunktet, kan inntreffe. Økonomiens virkemåte er heller ikke fullt ut kjent og den kan endre seg.
Det er en rekke eksempler fra de siste årene på overraskelser som har hatt betydning for de makroøkonomiske anslagene og for budsjettpolitikken. Finanskrisen i 2008, fallet i oljeprisene i 2014, den kraftige økningen i antall asylsøkere i 2015, pandemien i 2020 og 2021, oppgangen i strømprisene høsten 2021 og Russlands angrep på Ukraina i 2022 er eksempler på dette. Slike overraskelser kan håndteres i de faste budsjettdokumentene eller ved at regjeringen legger frem proposisjoner med endrede anslag og endrede forslag til budsjettbevilgninger. I Nasjonalbudsjettet 2023 stod det blant annet følgende om dette i kapittel 1:

«Usikkerheten i det videre økonomiske forløpet er uvanlig stor. Russlands aggressive krigføring i Ukraina skaper særlig usikkerhet, både når det gjelder lengde og omfang på krigshandlingene og de økonomiske sanksjonene. Russlands avstenging av gasstilførsel for å ramme europeiske forbrukere gjør utviklingen i energiprisene svært usikker. Jo mer energiprisene øker, desto svakere kan den økonomiske veksten i Europa bli. Samtidig er det også risiko for at inflasjonen her hjemme kan stige mer enn lagt til grunn, for eksempel hvis lønnsveksten skyter fart som følge av knappheten på arbeidskraft. Skulle den økonomiske utviklingen gjennom 2023 bli vesentlig annerledes enn lagt til grunn i denne meldingen, kan budsjettopplegget justeres. Revidert nasjonalbudsjett i mai er i så fall en stasjon for dette, og det kan også gjøres justeringer på andre tidspunkt dersom endringene i den økonomiske situasjonen er store.»

At regjeringen i februar i år har varslet at den vil legge frem forslag til å kompensere for uventet høy pris- og kostnadsvekst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, er helt i tråd med dette. Grunnen til at vi ikke allerede nå legger frem en proposisjon om dette, er at det fortsatt er betydelig usikkerhet om pris- og kostnadsveksten i 2023. Foreløpig har vi bare pristall for én av årets måneder.
Det er for øvrig ikke slik at Finansdepartementets prognoser er spesielt dårlige. Gharsallah og Sucarrat (s. 13, Samfunnsøkonomen nr. 3 2020) har vurdert treffsikkerheten til blant annet Finansdepartementets prognoser i perioden 1999 til 2018. De finner at treffsikkerheten i prognosene i nasjonalbudsjettene er på nivå med treffsikkerheten i prognosene til Norges Bank og SSB på sammenlignbare tidspunkt, og at de i gjennomsnitt treffer. For KPI-veksten viser analysen at den gjennomsnittlige prognosefeilen i nasjonalbudsjettene har vært nær 0 prosentenheter og ikke større enn hos Norges Bank eller SSB.