Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1527 (2022-2023)
Innlevert: 27.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 03.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Med hvor mange mrd. kr. kan prisveksten og lønnsveksten i 2023, gitt at prisstigningen blir 4,8 pst. og lønnsveksten på 4,7 pst., innebære en utilsiktet innstramming i statsbudsjettets reelle utgifter, dvs. utgifter i faste priser i 2023, og hvor mye for sykehussektoren, hensyntatt at regjeringen har varslet en videreføring i 2023 av tilleggsbevilgningen på 2 500 mill. kroner til sykehusene for 2022?

Begrunnelse

Jeg har forstått det slik at utgiftene på statsbudsjettet i 2022, slik de var anslått i mrd. kr. ved salderingen av statsbudsjettet, ligger til grunn for bevilgningene i løpende priser for 2023 slik de var foreslått i statsbudsjettet for 2023.
I Nasjonalbudsjettet for 2023 ble økningen i konsumprisindeksen og lønnsveksten fra 2022 til 2023 anslått til hhv. 2,8 og 4,2 pst., og prisendringen for statsbudsjettets utgifter til 3,5 pst.
KPI for januar 2023 ligger allerede 2,7 pst. høyere enn gjennomsnittet for 2022, dvs. at det bare er rom for svært liten prisstigning gjennom 2023 for at anslaget i Nasjonalbudsjettet på 2,8 pst. skal bli realisert. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår i sin siste rapport prisstigningen fra 2022 til 2023 til 4,8 pst. Lønnsveksten anslås både av SSB og Norges Bank til 4,7 pst.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Nasjonalbudsjettet 2023 ble prisveksten i 2023 anslått til 2,8 pst. Det ble samtidig opplyst om at det var en risiko for at inflasjonen kunne stige mer enn lagt til grunn. Lønnsveksten i 2023 ble anslått til 4,2 pst. Etter budsjettfremlegget har det blitt klart at både pris- og lønnsveksten trolig blir høyere enn lagt til grunn. Dette vil gi en utilsiktet innstramming for mottakere over statsbudsjettet på flere milliarder kroner dersom vi ikke endrer bevilgningene. Regjeringen har derfor varslet at vi vil foreslå en ekstraordinær pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023 ifm. revidert nasjonalbudsjett. Det er fremdeles usikkerhet om pris- og lønnsveksten i 2023, og dermed hva den utilsiktede innstrammingen ville utgjort. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett presentere nye anslag for pris- og lønnsveksten i 2023, som vil ligge til grunn for justeringen. Det er først når disse anslagene er klare, at vi vet hvor mye justeringen vil utgjøre for budsjettet samlet og for den enkelte mottaker over statsbudsjettet. Den varslede tilleggsbevilgningen på 2,5 mrd. kroner til sykehusene vil komme på toppen av denne justeringen i budsjettfremlegget.
Statlige bruttobudsjetterte virksomheter blir, i tråd med vanlig praksis, kompensert for lønnsutviklingen basert på det faktiske utfallet av lønnsoppgjøret i budsjettåret. Ytelser under folketrygden som reguleres etter veksten i grunnbeløpet vil bli regulert i tråd med trygdeoppgjøret som legger forventet lønnsvekst i reguleringsåret til grunn, justert for endringer siste to år. Videre vil sykepenger og foreldrepenger mv. beregnes på grunnlag av inntekt og utbetalingene vil derfor i stor grad følge lønnsutviklingen i samfunnet.