Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1557 (2022-2023)
Innlevert: 02.03.2023
Sendt: 02.03.2023
Besvart: 16.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke initiativ vil statsråden ta for at utskrivningsklare ukrainske flyktninger innlagt i spesialisthelsetjenesten, og som ennå ikke har blitt bosatt i en kommunen, kan bli bosatt i en kommune og motta nødvendig helsehjelp der?

Begrunnelse

Norge har sagt ja til å ta imot Ukrainske flyktninger som også har ekstra behov for oppfølging. Blant annet har Norge sagt ja til å ta imot skadde Ukrainske soldater, men også andre flyktninger med særskilte behov. Det bor fortsatt mange flyktninger på flyktningmottak rundt omkring i landet og som enda ikke har blitt bosatt i en kommune. Flere av disse har hatt store hjelpebehov og flere er innlagt i sykehus.
Undertegnede er gjort kjent med ett illustrerende eksempel, men det er grunn til å tro at dette kan gjelde flere sykehus og pasienter, og at det er behov for at regjeringen snarlig finner en god løsning.
Ved et av landets sykehus har en «skrøpelig» eldre ukrainsk flykning vært innlagt siden oktober. Pasienten er vurdert til å være ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten og er derfor utskrivningsklar. Det er imidlertid ingen steder å sende pasienten. Situasjonen har ført til at kritisk kapasitet er beslaglagt på ubestemt tid, noe som svekker beredskapen ved sykehuset.
Sykehuset har avviklet flere møter med UD, IMDi og kommunen for å avklare hvem som har ansvaret for pasienten videre, uten at det er funnet en løsning. Kommuner kan si nei til å bosette flyktninger med ressurskrevende utfordringer. Det er forståelig at kommuner sier nei når pasienter, særlig de over 67 år, med svært krevende helseutfordringer, krav til spesialisert bolig mv. vil medføre en svært stort utgift for kommunen.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Norge har helt siden Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina, bidratt i utstrakt grad for å hjelpe pasienter til behandling i Norge og andre europeiske land. I samarbeidet gjennom EUs sivile beredskapsordning (UCPM) har vi så langt transportert rundt 300 pasienter og pårørende til Norge, og over 700 pasienter og pårørende til andre land. Det har vært viktig for regjeringen å bidra tydelig i EUs ordning for sivil beredskap. Solidaritet med et land og en befolkning i krig er sentralt for regjeringen.
Spørsmålet berører både mitt, justis- og beredskapsministerens og arbeids- og inkluderings-ministerens ansvarsområder. Justis- og beredskapsministeren har det konstitusjonelle ansvaret for mottakspolitikken, mens arbeids- og inkluderingsministeren har ansvar for bosettingspolitikken. Begge har derfor bidratt i besvarelsen av spørsmålet.
Generelt brukes uttrykket utskrivningsklare pasienter om pasienter som er ferdigbehandlet på sykehuset og som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.
Etter utskriving fra sykehus og spesialisert rehabilitering, overføres pasientene til det ordinære systemet for mottak og bosetting. Utlendingsdirektoratet (UDI) gjør sammen med alle berørte sykehus et omfattende koordineringsarbeid for å finne mottaksplass. UDI er ansvarlig for omsorgstjenestene til beboere i asylmottak over 18 år, mens vertskommunen er ansvarlig for helsetjenester og for andre lovpålagte kommunale tjenester. UDI har etablert egne innkvarteringsløsninger med nødvendige pleie- og omsorgstjenester. Selv om UDI kan øke kapasiteten i disse ved behov, er det krevende å etablere slik kapasitet raskt.
Bosetting er en frivillig oppgave for kommunene. Arbeids- og inkluderingsministeren opp-fordrer kommunene til å bosette alle flyktninger uavhengig av bakgrunn og tilretteleggings-behov. Det er et klart mål at alle flyktninger og fordrevne blir bosatt i en kommune raskt, treffsikkert, styrt og spredt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har dedikert sær-skilte ressurser til arbeidet med bosetting av flyktninger med særskilte pleie- og omsorgs-behov. IMDi sender fortløpende forespørsler til kommunene så snart flyktninger og fordrevne har fått vedtak om opphold og bosettingsforberedende kartlegging er mottatt.
For bosatte medevac-pasienter var gjennomsnittlig ventetid på 2,5 måneder fra status som bosettingsklar til bosatt. For alle andre flyktninger og fordrevne var gjennomsnittlig ventetid på 2,3 måneder. Det vil si at bosetting av medevac-pasienter i hovedsak har gått raskt.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for rask bosetting, også av personer med særskilte behov. Høye ankomster fra Ukraina innebærer at det er særlig viktig at kommunene og staten jobber sammen for å bidra til at bosettingen går raskt. Regjeringen følger situasjonen tett, og vil kunne komme raskt til Stortinget med nødvendige tiltak, når situasjonen tilsier det.