Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er statsråden sikker på at det ikke vil bli lenger ventetid når regjeringen fra 1. juli 2023 gjør det vanskeligere for kommunene å bruke private barnevernsaktører til plassering av barn i ordinære fosterhjem, og hvilke risiko- sårbarhetsanalyser for konsekvensene for fosterhjemsfeltet er gjort i forkant av disse endringene?
Begrunnelse
NRK har de siste dagene satt søkelyset på alle barna under offentlig omsorg som venter på å få fosterhjem. For disse barna innebærer det at en barndom settes på vent. Flere av barna har levd under omsorgssvikt og har et større behov enn andre barn for ro og stabil omsorg. Fosterhjem er det beste og viktigste tiltaket i barnevernet der målet er å skape nye, gode og livslange relasjoner for barnet. Det er bekymringsfullt når halvparten av barna som trenger fosterhjem må vente over et halvt år.
Regjeringen vil stramme inn bruken av private barnevernsaktører fra og med 1. juli 2023. Det betyr at barnevernstjenesten ikke kan inngå nye avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Statsråden synes å forutsette at alle fosterhjem formidlet via private automatisk vil la seg rekruttere til det offentlige. Barneombudet synes ikke å være enig i dette og mener at mange fosterhjem som har fått god oppfølging i det private vil vegre seg for å gå over til det offentlige. Hvis vi ikke har et godt nok system på plass, fører det til at vi mister allerede sårt tiltrengte, trygge hjem. Mange fosterhjem som er rekruttert via private, sier at den tette oppfølgingen de har fått har vært avgjørende. Å hindre private å tilby denne viktige tjenesten til det offentlige kan føre til en enda lenger ventetid for barn under offentlig omsorg. I denne saken synes ideologi å hindre barns beste. Kapasiteten burde i det minste være bygd opp i det offentlige før private fases ut.