Dag-Inge Ulstein (KrF): FN-traktaten om forbud mot atomvåpen trådte i kraft 22. januar 2021. 92 land har signert avtalen, men Norge er ikke et av dem. Norge deltok som observatør på Atomvåpenforbudets første statspartsmøte, men regjeringen valgte ikke å sende noen fra politisk ledelse. Dette viser liten politisk vilje til å prioritere dette viktige spørsmålet.
Hvorfor sendte ikke regjeringen noen fra politisk ledelse til statspartsmøtet i 2022 og vil regjeringen sende noen fra politisk ledelse til atomvåpenforbudets andre statspartsmøte i 2024?
Begrunnelse
De grusomme konsekvensene etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki viser med tydelighet hvorfor slike våpen aldri må brukes igjen. Dagens atomvåpen er også vesentlig kraftigere enn de som ble brukt de skjebnesvangre dagene i august 1945. Det er bred enighet om at en verden fri for atomvåpen hadde vært det beste, men dagens situasjon viser imidlertid at dette er langt unna noen realitet. Russlands trussel om bruk av atomvåpen i Ukrainakrigen viser hvor destruktivt slike våpen er for fred og diplomati.
Nedrustingen av atomvåpen skal ikke være ensidig fra NATO – det er viktig at alle 9 atomvåpenstatene er med på en gjensidig nedrustning for at dette skal fungere. For å få til gjensidig nedrusting må atomvåpenstatene seg imellom etablere en sterkere dialog vedrørende atomvåpennedrusting. Det er viktig å understreke at NATO ikke skal nedruste ensidig, men likevel kan og bør NATO ta initiativ til dialog om dette.
Noen må ta ansvar, gå foran og legge rammene for denne dialogen, og NATO er egnet til å gjøre det. Et viktig første skritt på vegen er å prioritere dette høyere fra politisk ledelse i UD. Det kan gjøres ved å delta på statspartsmøte og gi forutsigbar og god støtte til organisasjoner som arbeider for nedrusting.