Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1625 (2022-2023)
Innlevert: 10.03.2023
Sendt: 10.03.2023
Besvart: 17.03.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): FN-traktaten om forbud mot atomvåpen trådte i kraft 22. januar 2021. 92 land har signert avtalen, men Norge er ikke et av dem. Norge deltok som observatør på Atomvåpenforbudets første statspartsmøte, men regjeringen valgte ikke å sende noen fra politisk ledelse. Dette viser liten politisk vilje til å prioritere dette viktige spørsmålet.
Hvorfor sendte ikke regjeringen noen fra politisk ledelse til statspartsmøtet i 2022 og vil regjeringen sende noen fra politisk ledelse til atomvåpenforbudets andre statspartsmøte i 2024?

Begrunnelse

De grusomme konsekvensene etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki viser med tydelighet hvorfor slike våpen aldri må brukes igjen. Dagens atomvåpen er også vesentlig kraftigere enn de som ble brukt de skjebnesvangre dagene i august 1945. Det er bred enighet om at en verden fri for atomvåpen hadde vært det beste, men dagens situasjon viser imidlertid at dette er langt unna noen realitet. Russlands trussel om bruk av atomvåpen i Ukrainakrigen viser hvor destruktivt slike våpen er for fred og diplomati.
Nedrustingen av atomvåpen skal ikke være ensidig fra NATO – det er viktig at alle 9 atomvåpenstatene er med på en gjensidig nedrustning for at dette skal fungere. For å få til gjensidig nedrusting må atomvåpenstatene seg imellom etablere en sterkere dialog vedrørende atomvåpennedrusting. Det er viktig å understreke at NATO ikke skal nedruste ensidig, men likevel kan og bør NATO ta initiativ til dialog om dette.
Noen må ta ansvar, gå foran og legge rammene for denne dialogen, og NATO er egnet til å gjøre det. Et viktig første skritt på vegen er å prioritere dette høyere fra politisk ledelse i UD. Det kan gjøres ved å delta på statspartsmøte og gi forutsigbar og god støtte til organisasjoner som arbeider for nedrusting.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge deltok som observatør på forbudstraktatens (TPNW) første statspartskonferanse 21.–23. juni 2022. Vi deltok med vår spesialrepresentant for nedrustning. De andre NATO-allierte som var representert deltok også på fagnivå. Vi deltok som observatør fordi det er i Norges interesse å være tilstede på internasjonale arenaer hvor nedrustning diskuteres og å bidra til å unngå ytterligere motsetninger i det internasjonale nedrustningsarbeidet. Samtidig var vi fra norsk side tydelige om at det er uaktuelt for Norges del å slutte seg til traktaten. Det ville stride mot våre NATO-forpliktelser. Detaljer om norsk deltakelse på neste statspartskonferanse 27. november – 1. desember 2023 er ennå ikke avklart.
Regjeringen arbeider aktivt med å fremme kjernefysisk nedrustning og målet om en verden uten kjernevåpen.
Russisk krigføring i Ukraina, retorikk om bruk av kjernevåpen og suspensjon av Nye START-avtalen skaper risiko og undergraver stabilitet. Det gjør det videre arbeidet med nedrustning og ikke-spredning krevende. Også Kinas økte militære ambisjoner, Nord-Koreas kjernevåpenprogram og missilaktiviteter, samt Irans kjernefysiske program bidrar til press på det globale nedrustnings- og ikkespredningsregimet.
Ikkespredningsavtalen (NPT) er grunnmuren i dette regimet.
Norge vil videreføre innsatsen for å bevare multilaterale nedrustningsfora, og arbeider for tiltak som kan samle landene om nedrustning. Det er viktig at tiltakene omfatter kjernevåpenland for å være effektive. Vi fortsetter å lede arbeidet med verifikasjon av nedrustning i FNs ekspertgruppe (GGE), og viderefører innsatsen for å redusere risiko for bruk av kjernevåpen. Vi har sammen med Storbritannia tatt initiativ til et styrket fokus på irreversibilitet, dvs. hvilke skritt kjernevåpenstater kan ta for å sikre at fremtidige nedrustningsavtaler ikke vil reverseres. I tillegg vektlegges humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Dette arbeidet skal være faktabasert og støtte opp om NPT.