Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1639 (2022-2023)
Innlevert: 11.03.2023
Sendt: 13.03.2023
Besvart: 16.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Om lag 150 unge personer ba om assistanse fra norske ambassader i fjor, for å få hjelp da de opplever å ha blitt hensatt i opprinnelseslandet til foreldrene. Hensikten er ofte for å gå på koranskole eller lignende opplegg hvor trusler og vold ikke er uvanlige virkemiddel i undervisningen.
Av disse 150 unge personene som fikk hjelp av ambassaden med nødpass, hjemreise til Norge etc.; i hvor stor andel av disse sakene ble det opprettet politisak på foreldrene?

Begrunnelse

Ifølge NRK fikk om lag 150 personer hjelp av norske ambassader i fjor, da de fryktet for egen sikkerhet etter å ha blitt hensatt i opprinnelseslandet til foreldrene, av foreldrene. Dette kan i mange til feller være en handling av foresatte som bør utløse etterforsking og som kan resultere i tiltale, eller i det minste at barnevernet kobles inn. Vi ønsker å få vite i hvilken grad disse unge menneskene, og det som har blitt gjort mot dem, følges opp av politi, barnevern eller andre institusjoner.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold høyt, og det er ett av fire hovedmål i regjeringens integreringspolitikk, jf. Hurdalsplattformen. Regjeringen følger opp handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)» og tematikken vil også inngå i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som regjeringen har under utarbeidelse.
Særlig prioritet for regjeringens innsats er arbeid med kompetanseheving av ansatte i politiet og i de ordinære hjelpetjenestene, å vurdere endringer i straffeloven og å hindre at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det er blant annet nedsatt et Lovutvalg om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold som nå er i gang med å utrede juridiske problemstillinger i denne type saker. Utvalget skal levere sin rapport innen 30.
november 2023. Utvalget vil blant annet vurdere behovet for endringer i straffeloven og om tvangsekteskap og æresrelatert kontroll på tvers av landegrenser under gitte omstendigheter skal kunne anses som organisert kriminalitet eller menneskehandel.
Politidirektoratet melder at politiet ikke har informasjon eller statistikk som kan svare på representantens konkrete spørsmål om i hvor stor andel av sakene det blir opprettet politisak på foreldrene. Politiets straffesaksystem (Strasak) gir ikke mulighet til å skille ut denne sakstypen. Dersom eventuelle anmeldelser skal identifiseres, må det foretas en manuell gjennomgang av enkeltsaker.
Politidirektoratet er imidlertid kjent med at en del ufrivillige opphold i utlandet gjelder barn (under 18 år). Noen barn er ufrivillig i utlandet sammen med en av foreldrene, andre er etterlatt i utlandet mens foreldrene er i Norge. Norske myndigheter har begrensede muligheter til å bistå i slike saker.
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, der også politiet inngår, er et nasjonalt tverrfaglig team som gir råd og veiledning til hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som tar kontakt.
I 2022 mottok Kompetanseteamet søknader om refusjon fra norske utenriksstasjoner i forbindelse med dekning av utgifter til hjemreise for 14 personer som ba om hjelp. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at slik støtte kan gis uavhengig av vedkommendes alder.
Kompetanseteamet bidrar også til å koordinere mottakelsen av personer som returnerer til Norge i saker der teamet involveres. Da vil politiet, og eventuelt barnevernstjenesten, møte vedkommende på flyplassen og sørge for transport til et krisesenter. I noen tilfeller kan det være aktuelt å tilby vedkommende plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Kompetanseteamet vil kartlegge situasjonen til den utsatte og politiet vil etter ankomst til Norge kunne iverksette risikovurdering, beskyttelsestiltak og etterforskning. Politiet kan opprette sak uten at fornærmede anmelder eller ber om at det opprettes straffesak.
Det kan være tilfeller hvor ambassaden jobber med saker uten at Kompetanseteamet involveres ved retur til Norge. Det antas også at noen som reiser tilbake på egenhånd tar kontakt med politiet etter å ha returnert. Politiet kan således være involvert ut over de tilfeller kompetanseteamet håndterer.
Institutt for samfunnsforskning (ISF) har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet igangsatt et forskningsprosjekt som skal utrede omfang av ufrivillige utenlandsopphold og hvordan oppfølgingen av barn og voksne utsatt for slike opphold kan styrkes. Rapporten skal foreligge i desember 2023 og vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for å utvikle nye tiltak. Det pågår også et arbeid med kompetanseheving om ufrivillige utenlandsopphold i barneverntjenestene, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet jobber samtidig med å nå ut med informasjon til utsatte om deres rettigheter, om hjelpetilbud og om handlingsalternativer.