Tage Pettersen (H): Hvilke forbedringsmuligheter ser statsråden i dagens filminsentivordning og er dette noe hun prioriterer?
Begrunnelse
Kulturministeren har akkurat mottatt en rapport fra SPI om filminsentivordningen som slår fast at filminsentivordningen fremstår uforutsigbar og vanskelig for søkere (produsenter) både å forholde seg til og planlegge etter.
Det er også nedgang i antall søkere på filminsentivordningen, fra 14 film- eller serieprosjekter i 2022 til kun 7 i 2023, som er det laveste antall søkere til insentivordningen de siste fem årene. Det kan tyde på at ordningen ikke er attraktiv nok i forhold til andre lands ordninger, og at produsenter heller velger andre land for sine prosjekter. Nevnte rapport legger til grunn at over 90 pst. av de som ikke får støtte heller vil velge et annet land. Kun 7,8 pst. vil uansett velge Norge.
I 2021 kom det prosjektsøknader til filminsentivordningen som med internasjonal kapital ville sikret en omsetning i Norge på over 1,7 milliarder kroner – i filmbransje, service- og leverandørnæringer, nasjonalt og regionalt.
Insentivordningen for film- og serieproduksjoner var en del av Solberg-regjeringens satsing for å få flere internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge. I 2021 gjennomførte Oslo Economics en evaluering av ordningen som konkluderte med at insentivordningen har hatt god filmpolitisk måloppnåelse, og at ordningen dessuten bidrar til økt økonomisk aktivitet regionalt. Etter å ha fått virke noen år er det naturlig å vurdere forbedringer, som en mer fleksibel søknadsprosess.
Kulturministeren har varslet en gjennomgang av filminsentivordningen med sikte på å målrette ordningen bedre. Analysen fra SPI anbefaler en rullerende søknadsprosess, automatisering av ordningen og opptrapping av ordningens ramme. Det bes besvart hvordan kulturministeren stiller seg til anbefalingen, og særlig i lys av hvordan filminsentivordningen på Island fungerer.