Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1671 (2022-2023)
Innlevert: 14.03.2023
Sendt: 15.03.2023
Besvart: 21.03.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Kystverket disponerer kr 36,1 millioner kroner som tilskuddsordning til kommunale fiskerihavntiltak. I 2022 var totalkostnadene for alle prosjekter som søkte om midlene oppgitt å være like i underkant av 600 mill.kr.
Med referanse til Øksnes, mener regjeringen at tilskuddsordningen sikrer viktige og nødvendige samfunnsøkonomiske investeringer i fiskerisektoren samt «styrker satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder» slik Hurdalserklæringen slår fast?

Begrunnelse

Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å realisere fiskerihavnetiltak som kommunene anser som samfunnsøkonomisk viktige, men som er så kapitalkrevende at de vanskelig lar seg gjennomføre uten statlig støtte. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 prosent av prosjektkostnadene.
Utbygging av Myre havn har på svært mange måter vært et vellykket prosjekt som har gitt nye muligheter for utvikling av fiskerinæringen samt satsing på sjøtransport. Men større oppgang av sjø på Myre-siden har dessverre fått beklagelige følgevirkninger for fiskeflåten og industrien inne i havna, og det er derfor viktig å få igangsatt tiltak med mål om å redusere oppgangen av sjø inn i havna.
Øksnes kommune er en av landets største fiskerihavner for kvitfisk. Kommunen har for andre år på rad søkt om midler fra tilskuddsordningen som Kystverket disponerer til kommunale fiskerihavntiltak. Men potten er liten og behovene store langs kysten vår.
Kommunen har nå et presserende behov for å lage en skjermingskai (skjørtekai) i innløpet til Myre Havn. Liggeforholdene for store deler av fiskeflåten i Øksnes, store som små, ble vesentlig dårligere etter at Kystverket ferdigstilte utvidelsen av innseilinga til havna for at større og dypere båter skulle komme inn. En ny og helt nødvendig skjermingskai vil koste om lag 30 millioner kroner, noe Øksnes i fjor fikk avslag på søknad om tilskudd til. Utvikling av fiskerihavnen er viktig både for at fiskeflåten skal få bedre liggeforhold samt at landindustrien skal kunne tilrettelegge sin satsning på fiskeri og havbruk uten å bekymre seg for disse utfordringene.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Havnene er viktige for verdiskaping og bosetting langs kysten. Regjeringen vil derfor ruste opp havner og farleder for å tilrettelegge for kystnært næringsliv og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige samfunn. Jeg velger å tolke spørsmålet dit hen at Thorheim deler dette synet, og ønsker å ta et oppgjør med den nedprioriteringen av fiskerihavner Høyre sto for i regjering. Henvisningen til Myre havn, og betydningen havneutbyggingen har hatt for Øksnes-samfunnet, er etter mitt syn svært relevant. Utbyggingen av Myre havn ble prioritert igangsatt av Stoltenberg-regjeringen, og har skapt store nye muligheter i Vesterålen. Den kom på plass fordi Stoltenberg-regjeringen prioriterte fiskerihavneutbygging.
Regjeringen har gjeninnført et statlig ansvar for fiskerihavnene, fordi vi mener dette er viktig for å sikre utviklingen av marine næringer og fiskeriavhengige kystsamfunn. En del av prosessen har vært å få tilbakeført fiskerihavneanlegg til staten fra de fylkeskommunene som overtok slike anlegg 1. januar 2020. Vi har gjort dette også fordi fylkene nord for Stad ikke ville overta ansvaret for de statlige fiskerihavnene, slik Solberg-regjeringen la opp til.
Regjeringen har også gjeninnført den statlige tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavnetiltak, ei ordning Solberg-regjeringen stilte i bero. Verken i 2020 eller 2021 ble det gjennomført søknadsrunde på denne ordningen. Ved behandlingen av revidert budsjett 2022 sluttet Stortinget seg til vår regjerings forslag om en tilsagnsfullmakt på 35,2 mill. kroner til dette formålet. Kystverket har med denne fullmakten fra 2022 gitt tilsagn til 8 av i alt 18 søknader. Totalkostnaden på 600 mill. kroner for de omsøkte prosjektene var spesielt stor dette året. Dette skyldtes i hovedsak en søknad fra Vardø kommune, som alene hadde en totalkostnad på 300 mill. kroner, i tillegg til det etterslepet man kunne forvente etter at ordningen ikke hadde vært aktiv de siste årene av Høyres regjeringsperiode. Det gis tilskudd på inntil 50 prosent av totalkostnaden, slik at samlet søknadssum for 2022 var på 250 mill. kroner.
For 2023 har Kystverket en tilsagnsfullmakt på 36,1 mill. kroner. Totalkostnad for de i alt 25 omsøkte prosjektene er på 274 mill. kroner, med samlet søknadssum på 137 mill. kroner
Hva gjelder søknaden fra Øksnes kommune, blir denne behandlet på lik linje med alle andre søknader om tilskudd.
Jeg ønsker å kunne realisere fiskerihavneprosjekter så raskt som mulig, både i statlig regi og i form av tilskudd til kommunale tiltak. Regjeringen har styrket Kystverkets planleggings-kapasitet for å ivareta dette, en kapasitet Solberg-regjeringen bygde ned. I perioden 2018-2021 ble det ikke iverksatt planlegging av nye fiskerihavner i statlig regi, et etterslep det vil ta noe tid å ta igjen. Kystverket har jobbet videre med å optimalisere prosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan 2022-2023, med hensyn til nytte og kostnader. I tillegg vil nye tiltak bli vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025-2036 som skal legges frem for Stortinget våren 2024. Kommunene har også hatt mulighet til å spille inn til Kystverket i den forbindelse.
I arbeidet med fiskerihavneprioriteringene må vi også ta hensyn til usikkerheten om hvordan norsk økonomi vil utvikle seg i tiden fremover, som følge av pris- og renteøkninger, utfordringer i energi- og råvaremarkedet og krigen i Ukraina. Vi må derfor belage oss på at vi for en periode fremover kanskje må prioritere hardere enn hva vi har vært vant til her i Norge, samtidig som vi på kystområdet må dekke forskutteringsregningene Solberg-regjeringen etterlot seg på seks prosjekter.
Regjeringen vil komme tilbake til prioriteringene innenfor rammene av en helhetlig fiskerihavnepolitikk i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan neste vår, herunder prioriteringer av store statlige fiskerihavneinvesteringer og økonomiske rammer for mindre statlige fiskerihavnetiltak og tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak.