Sivert Bjørnstad (FrP): Mener statsråden prinsipielt at det ikke finnes grenser for hvor mye toppledere, styreledere og styremedlemmer i private selskaper kan berike seg selv, før staten skrur igjen pengekrana i form av offentlige tilskudd, lån, garantier etc., eller har statsråden en mening om dette, slik han har for offentlig eide selskaper?
Begrunnelse
I følge ulike medieoppslag, basert på kvartals- og årsrapporter, har det kommet frem at lønnsutbetalingene, inkludert bonuser og opsjoner, til de tre øverste lederne i batteriselskapet Freyr de foregående to årene var på totalt 125 millioner kroner. Samtidig har styret i Freyr fått godtgjørelse tilsvarende drøye 60 millioner kroner, bare i fjor. Et ordinært styremedlem hadde et gjennomsnittlig honorar på rundt fem millioner kroner. Samtidig har Freyr mottatt tilsagn om rundt fire milliarder kroner i statlige lånegarantier, og rundt 200 millioner av disse har så langt blitt utbetalt.
Samtidig jobber staten på mange ulike områder med å få ned lederlønninger og styrehonorarer. Oljefondet har forventninger om moderate avlønninger i selskaper de investerer i, og de har nylig uttalt at store lederlønninger spiser av avkastningen til det norske folk.
Folketrygdfondet, som investerer i en rekke børsnoterte selskaper i Norge og i Norden, skriver på sine hjemmesider at:
"Folketrygdfondet forventer at samlet omfang av lønn og godtgjørelse ikke skal innebære en urimelig overføring av verdier fra aksjonærer til ledende personer."
Nylig har Stortinget behandlet Eierskapsmeldingen, og et bredt flertall har sluttet seg til en ny moderasjonslinje for lederlønninger. Toppledere i statlig eide selskaper skal ikke ha større kronemessig lønnsøkning enn hva det ansatte "på gulvet" har i gjennomsnitt.
For få måneder siden kastet næringsministeren nesten hele styret i Argentum AS, på grunn av for høye lederlønninger. Til NRK sa næringsministeren den gangen at:
"Eg meiner at den samla ordninga verken står fram rimelig eller er i tråd med moderasjonslinja denne regjeringa står for. Eg er heller ikkje fornøgd med den grad av openheit som er vist."
Jeg tror alle har forståelse for at det er forskjell på et statlig eid selskap og et selskap eid av private investorer. Det er næringsministerens privilegium å skifte ut styret i et statlig eid selskap om han ikke er fornøyd med selskapets lønnspolitikk. Men jeg tror også veldig mange har forståelse for at man stopper pengestrømmer fra staten, i form av tilskudd, lån, garantier osv. når lønnspolitikken til et privat selskap virker å være helt i utakt med rådende oppfatning av hva god lønnspolitikk er, og nivå på total godtgjørelse.