Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1802 (2022-2023)
Innlevert: 24.03.2023
Sendt: 24.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Kan finansministeren redegjøre for hvilke konsekvenser det kan få for norsk næringsliv, dersom Norge anses å ikke være "fully compliant" med FATFs hvitvaskingsregelverk, og tilsvarende for EUs hvitvaskingsdirektiv?

Begrunnelse

Norge er forpliktet til å ha på plass et Register over Reelle Rettighetshavere, etter både EUs hvitvaskingsdirektiv og for etterlevelse av FATFs standarder for arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering.
EU-domstolen kjennelse fra november 2022 om EUs hvitvaskingsdirektiv gikk på at EU-direktivet ikke kunne kreve til at alle personer under alle omstendigheter skulle ha fri tilgang til opplysninger i registre over reelle rettighetshavere. Som følge av dommen har noen land, men ikke alle, innført reguleringer på tilgangen til opplysninger i registrene. Men ingen registre i Europa er stengt som følge av dommen- og f.eks. presse og andre lands myndigheter har fortsatt tilgang til opplysningene. Norge skiller seg dermed ut, ved at vi i ikke har driftssatt vårt register. Kun Litauen, Ungarn og Italia har i likhet med Norge ikke satt sitt register i drift.
EU-domstolen la samtidig betydelig vekt på at alle land omfattet av EU-lovgivningen er forventet å ha sine registre på plass.
I 2005 ble Norge erklært kun "partially compliant" i en evaluering av FATF, på grunn av svakheter knyttet til krav om å identifisere kunder under norske hvitvaskingsregler. Norge ble dermed satt på et eget oppfølgingsprogram. Når et land blir evaluert til å ikke fullt ut etterleve standarder i hvitvaskingsregelverk, kan dette utløse betydelige kostnader for næringslivet. Det er for eksempel vanlig at banker og finansinstitusjoner har interne regler for å håndtere hvitvaskingsrisiko knyttet til gjennomføring av transaksjoner, hvor overføringer til land som ikke er "fully compliant" utløser krav om tilleggsdokumentasjon eller manuelle kontroller.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: FATF gjennomfører evalueringer og jevnlig oppfølgning av medlemmer for å måle graden av etterlevelse av hver av de 40 rekommandasjonene. Etterlevelse av de tekniske standardene måles i fire nivåer («compliant», «largely compliant», «partly compliant» og «non-compliant»), individuelt for hver rekommandasjon. Dersom et land har utilstrekkelig implementering av FATFs standarder, kan medlemmene beslutte at landet settes på FATFs såkalte gråliste. Grålisting medfører tettere oppfølgning fra FATF, og kan ha alvorlige konsekvenser for landets økonomi i form av redusert kapitaltilgang fra utlandet, økte kostnader for grensekryssende finansielle tjenester og omdømmeskade. EU fører også en liste over høyrisiko tredjeland, hvor EU-Kommisjonen blant annet ser hen til FATFs vurderinger.
Den foreløpig siste oppfølgingsrapporten om Norge når det gjelder teknisk implementering av FATF-standardene, ble publisert i februar 2023. I den fremgår det at Norge er «compliant» eller «largely compliant» med 37 av FATFs 40 rekommandasjoner. Dette plasserer oss blant landene med høy grad av etterlevelse av standardene. Norge er i dag under ordinær oppfølgning av FATF.
FATFs rekommandasjon 24 ble endret i 2022, og inneholder nå et krav om at landene har et register over reelle rettighetshavere eller en alternativ mekanisme. Norge er foreløpig ikke evaluert etter den nye rekommandasjonen. Også EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv inneholder et krav om å holde et register over reelle rettighetshavere i selskaper mv. I november 2022 konkluderte EU-domstolen i sin avgjørelse C-37/20 og C-601/20 med at bestemmelsen i femte hvitvaskingsdirektiv som stiller krav om at opplysninger om reelle rettighetshavere i selskaper skal gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår, er ugyldig, fordi bestemmelsen anses å være i strid med grunnleggende rettigheter i EU-pakten.
Det er nødvendig med en nærmere vurdering av dommens betydning for innretningen av det norske registeret. Arbeidet er prioritert i departementet, og vi jobber for å legge til rette for en raskest mulig utrulling av et register med høy grad av åpenhet. Under arbeidet med lov om register over reelle rettighetshavere var det for øvrig bred enighet om at de fleste opplysningene i registeret skulle være tilgjengelige for allmennheten, og det ble blant annet av den grunn ikke etablert regler som gir grunnlag for generelt å avgrense tilgangen til enkelte grupper.
Jeg er i dag ikke kjent med at norsk næringsliv har møtt på regulatoriske utfordringer på grunn av at det norske registeret ennå ikke er i drift. I FATF-sammenheng vil konsekvenser for næringslivet på grunn av manglende implementering av standarder først og fremst inntre dersom et land settes på FATFs gråliste. Jeg legger til grunn at Norge også i fremtidige evalueringer skal være blant de landene som i høy grad etterlever FATF-standardene.