Grunde Almeland (V): Vurderer statsråden virkemidler for å gi arbeidsgiversiden i offentlig sektor tydeligere økonomiske incentiver til å løse konflikter i lønnsoppgjøret, slik at lærerne og andre ansatte i offentlig sektor skal oppleve at de har reell streikerett og at tredjepart som mottar tjenestene skal blir mindre skadelidende av at streiken trekker ut i tid, fordi arbeidsgiver mangler økonomiske incentiver for å komme til forhandlingsbordet?
Begrunnelse
For at en konflikt skal kunne løses er det viktig at partene i konflikten har incentiver for å løse den. I private virksomheter kan en streik få dramatiske konsekvenser. Fordi streiken fører til at produksjonen stopper opp, og arbeidsgiver kan få store problemer med å følge opp sine kontraktsmessige forpliktelser. Det gir arbeidsgivere i privat sektor et økonomisk incentiv til å gå til forhandlingsbordet og forsøke å løse konflikten. Det er også viktig for streikeretten og at streik skal fungere som et reelt virkemiddel at det finnes tydelige økonomiske incentiver på begge sider av forhandlingsbordet til å løse konflikter.
Offentlig sektor leverer viktige tjenester til hver enkelt av oss i alle livets faser. For elevene som har en lovfestet rett til opplæring var det dramatisk at deres skolehverdag og deres opplæringstilbud forsvant under lærerstreiken. Lærerne har gitt ettertrykkelig uttrykk for at de opplevde at det var liten vilje fra arbeidsgiver til å komme til forhandlingsbordet. Landets kommuner og fylkeskommuner sparte 24,3 millioner kroner i lønnsutgifter hver dag lærerne streiket. Kommuner og fylkeskommuner spedde ved streikens slutt på sine budsjetter med de de hadde spart under streiken. Helt fritt fra offentlige føringer og mens elevene hadde gått uten sin lovfestede rett til opplæring gjennom heler eller deler av perioden. Situasjonen illustrerer at vi har en felles interesse i at alle partene i en arbeidslivkonflikt har tydelige incentiver til å komme til forhandlingsbordet og løse slike konflikter så raskt som mulig.