Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1813 (2022-2023)
Innlevert: 24.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vurderer statsråden virkemidler for å gi arbeidsgiversiden i offentlig sektor tydeligere økonomiske incentiver til å løse konflikter i lønnsoppgjøret, slik at lærerne og andre ansatte i offentlig sektor skal oppleve at de har reell streikerett og at tredjepart som mottar tjenestene skal blir mindre skadelidende av at streiken trekker ut i tid, fordi arbeidsgiver mangler økonomiske incentiver for å komme til forhandlingsbordet?

Begrunnelse

For at en konflikt skal kunne løses er det viktig at partene i konflikten har incentiver for å løse den. I private virksomheter kan en streik få dramatiske konsekvenser. Fordi streiken fører til at produksjonen stopper opp, og arbeidsgiver kan få store problemer med å følge opp sine kontraktsmessige forpliktelser. Det gir arbeidsgivere i privat sektor et økonomisk incentiv til å gå til forhandlingsbordet og forsøke å løse konflikten. Det er også viktig for streikeretten og at streik skal fungere som et reelt virkemiddel at det finnes tydelige økonomiske incentiver på begge sider av forhandlingsbordet til å løse konflikter.
Offentlig sektor leverer viktige tjenester til hver enkelt av oss i alle livets faser. For elevene som har en lovfestet rett til opplæring var det dramatisk at deres skolehverdag og deres opplæringstilbud forsvant under lærerstreiken. Lærerne har gitt ettertrykkelig uttrykk for at de opplevde at det var liten vilje fra arbeidsgiver til å komme til forhandlingsbordet. Landets kommuner og fylkeskommuner sparte 24,3 millioner kroner i lønnsutgifter hver dag lærerne streiket. Kommuner og fylkeskommuner spedde ved streikens slutt på sine budsjetter med de de hadde spart under streiken. Helt fritt fra offentlige føringer og mens elevene hadde gått uten sin lovfestede rett til opplæring gjennom heler eller deler av perioden. Situasjonen illustrerer at vi har en felles interesse i at alle partene i en arbeidslivkonflikt har tydelige incentiver til å komme til forhandlingsbordet og løse slike konflikter så raskt som mulig.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsfastsettelsen gjennom forhandlinger. Arbeidskamp, i hovedsak streik og lockout, er lovlige og legitime virkemidler for å fremme økonomiske og faglige rettigheter i arbeidslivet, og en forutsetning for reell organisasjonsfrihet. Samfunnet og tredjepart må tåle konsekvensene av arbeidskamp så lenge det ikke kan føre til fare for liv og helse eller andre alvorlige samfunns
Gjennomføring av arbeidskonflikter er partenes ansvar. Partene har også ansvaret for konsekvensene av en konflikt, selv når disse går ut over tredjemann. Partene må selv vurdere om et streikeuttak er forsvarlig og unngå at en streik må stoppes. Regjeringen har ingen direkte rolle i lønnsforhandlingene.
Regjeringen satte i januar i år ned et utvalg som skal se på utviklingen i norsk økonomi, lønnsdannelsen og frontfagsmodellen. Utvalget ledes av professor Steinar Holden, og skal levere sin utredning innen utgangen av 2023.
De siste årene har det vært økende oppmerksomhet mot og kritikk når det gjelder bruken av tvungen lønnsnemnd. Det har blant annet vært hevdet at streikeretten ikke er reell i offentlig sektor. Kritikken har også vært rettet mot hvordan partene gjennomfører konflikter, deres bruk av virkemidler og mot faktagrunnlaget og de faglige vurderingene som ligger til grunn for myndighetenes inngrep.
Departementet har derfor opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å redusere behovet for bruk av tvungen lønnsnemnd. Arbeidsgruppen ledes av samfunnsøkonom Ådne Cappelen. Selv om gjennomføring av arbeidskonflikter er partenes ansvar, har jeg tiltro til at en dialog mellom partene kan avdekke svake og sterke sider ved dagens system. Det vil igjen kunne gi et godt grunnlag for å diskutere behovet for endringer. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1.mars 2024.