Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1859 (2022-2023)
Innlevert: 29.03.2023
Sendt: 29.03.2023
Besvart: 12.04.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Kan næringsministeren redegjøre for regjeringens arbeid med grensehandelsproblematikk, og når regjeringen vil komme med konkrete forslag som reduserer grensehandelen?

Begrunnelse

Det vises til Hurdalsplattformen der regjeringen lover å:

«Gjennomgå grensehandelproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.»

I svar på skriftlig spørsmål 89141 avgitt 04.05.2022 fremstår det som om statsråden mener det er uaktuelt å redusere avgifter på grensehandelsutsatte varer ytterligere, begrunnet i folkehelsehensyn:

«Regulering av priser på alkohol og tobakk gjennom særavgifter regnes imidlertid som et av de mest effektive tiltakene for å begrense forbruket av slike varer og dermed forebygge helsemessige og sosiale skader i befolkningen. Store avgiftsreduksjoner kan gi negative konsekvenser for folkehelsen. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle skatte- og avgiftsforslag i de ordinære budsjettene.»

I lys av dette bes statsråden redegjøre for hvilke type tiltak det arbeides med som har til hensikt å redusere grensehandelen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg antar at stortingsrepresentanten sikter til mitt svar på spørsmål nr. 1906 sendt til Stortinget 4. mai 2022. Som jeg skrev i mitt svar til stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle, er den viktigste driveren for grensehandel prisforskjeller mellom land. En stor del av grensehandelen på dagsturer til utlandet består av dagligvarer, og den klart viktigste handelsdestinasjonen er Sverige.
Prisene på mat og drikke har den siste tiden økt mye mer enn vi er vant med. Siste oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på mat og drikke har økt med 8,6 prosent det siste året. Prisøkningene på mat og drikke er ikke et særnorsk fenomen. I Sverige og Danmark har prisene på mat og drikke økt vesentlig mer i samme periode.
Den høye prisøkningen på mat og drikke gjør arbeidet med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen viktigere enn noen gang. Dette kan også ha betydning for grensehandelen. Mangel på konkurranse fører til høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne. Som representanten/Stortinget er kjent med, vurderer vi nå derfor en rekke tiltak som vil kunne få betydning for konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen.
Det er viktig for regjeringen å ha et godt samarbeid og dialog med partene i arbeidslivet om grensehandelen. Vi har derfor den siste tiden hatt flere møter med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene innenfor varehandelen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien for å diskutere grensehandelsproblematikken, høste erfaringer og få innspill til politikkutviklingen, og vil fortsette med dette jevnlig.
For å bedre kunnskapsgrunnlaget om grensehandelen, har Nærings- og fiskeridepartementet gitt SSB i oppdrag å produsere ny og forbedret statistikk om dette. Det vil gi oss mer kunnskap om hvilke varer nordmenn grensehandler, omfanget og utviklingen over tid. Den nye statistikken bygger på et pilotprosjekt SSB gjennomførte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet i 2019. Piloten viste at varegruppen det ble brukt klart mest penger på var mat og dagligvarer (33,7 pst.), etterfulgt av alkohol (18,2 pst.). Kategoriene tobakk og snus (15,9 pst.) og brus og mineralvann (10,6 pst.) var også store. Fra 2023 vil den utvidede statistikken etter planen bli publisert kvartalsvis på ssb.no og ta over publiseringen av offisiell statistikk for grensehandel. Grensehandelen i 4. kvartal i 2022 var fremdeles 9 pst. lavere enn i samme kvartal i 2019, året før pandemien, ifølge tall fra SSB.
Regjeringen har redusert kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Som finansministeren skriver i Prop. 1 LS (2022–2023), kan endringen bidra til å redusere grensehandelen. Ved å redusere den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer, gjør vi det mindre attraktivt for enkelte grupper å ta turen over grensen for å handle. Regulering av priser på alkohol og tobakk gjennom særavgifter er av de mest effektive tiltakene for å begrense forbruket av slike varer og dermed forebygge helsemessige og sosiale skader i befolkningen.
Jeg er også opptatt av handel. Vi skal ikke stenge grensene mot våre naboland. Norge er en liten, åpen økonomi og vår velstand og sysselsetting er avhengig av handel med andre land. Vi må derfor veie kryssende politiske hensyn opp mot hverandre.