Svar
Marte Mjøs Persen: Jeg viser til at pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er en obligatorisk tjenestepensjonsordning for ansatte om bord på norske skip, etablert ved lov 3. desember 1948 nr. 7. Ordningen administreres av Maritim pensjonskasse, tidligere Pensjonstrygden for sjømenn.
Loven ble lagt om med virkning fra 1. januar 2020, jf. dens kapittel X. Alderspensjon etter nye regler. Omleggingen bygger på Sjømannspensjonsutvalgets innstilling i NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 118 L (2018–2019) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning).
Det nye regelverket får ikke anvendelse for arbeidstakere som på tidspunktet da loven trådte i kraft, var fylt 50 år. De får alderspensjon fastsatt etter reglene i lovens kapittel III. Det følger av disse reglene at alderspensjon på nærmere vilkår kan tas ut mellom 60–67 år. Pensjonen utmåles uavhengig av inntekt, og beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser som gjelder på uttakstidspunktet for fartstid opptjent som over- og/eller underordnet. Mindre enn 150 pensjonsgivende fartsmåneder (12,5 år) gir ikke rett til alderspensjon.
Etter § 4 nr. 3 faller alderspensjonen bort når pensjonisten mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden for hel (100 prosent) uførhet. Er folketrygdytelsen gradert (mindre enn 100 prosent), faller en tilsvarende del av alderspensjonen bort, jf. § 5 nr. 2.
Når det gjelder den historiske bakgrunnen for disse reglene, vises det til at da pensjonstrygden for sjømenn ble vedtatt i 1948 var den en "heldekkende" pensjonsordning med ytelser for flere ulike stønadssituasjoner. Det var ikke noe alminnelig pensjonssystem med tilpassede støtteordninger for ulike sosialtilfeller i mellomkrigstiden, slik Norge etter hvert fikk med folketrygdloven. Men da folketrygden var under forberedelse, ble det forutsatt at pensjonstrygden for sjømenn skulle opprettholdes som en supplerende ordning til folketrygden. I takt med at folketrygden ble bygd ut, ble stønadstilbudet i pensjonstrygden redusert og/eller samordnet med folketrygdytelsene. Om dette uttales i NOU 1989: 12 Pensjonstrygden for sjømenn, punkt 7.4.1.1. bl.a.:
"Pensjonstrygdens prinsipielle formål er å yte alderpensjon fra den lavere pensjonsalder for sjømenn, som hovedregel 60 år, til pensjonisten får rett til alderspensjon, uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden."
Jeg nevner for fullstendighetens skyld at sammenhengen mellom tjenestepensjonens størrelse og folketrygdens uføreytelser, ble foreslått uendret videreført for ny alderspensjon etter kapittel X, jf. Prop. 118 L (2018–2019) punkt 4.10. Forslaget var i samsvar med Sjømannspensjonsutvalgets innstilling i NOU 2014: 17. Det var høring i saken den 18. juni 2019, der Norsk Rederiforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund deltok.
En enstemmig Arbeids- og sosialkomite sluttet seg til forslaget i lovproposisjonen, se Innst. 22 L (2019–2020). I innstillingen het det mellom annet:
«Komiteen viser til regjeringens omtale av forholdet til andre ytelser som AAP og uføre, og støtter regjeringens vurderinger og forslag.»
Komiteen rådde Stortinget til å gjøre vedtak om bl.a. følgende:
«§ 36 Alderspensjon og uføreytelser fra folketrygden
Den som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad på 100 prosent, har ikke samtidig rett til pensjon.»
Stortinget behandlet saken den 7. november 2019, og på dette punktet bifalt Stortinget enstemmig komiteens innstilling.
Pensjonsordningen er dimensjonert ut ifra at alderspensjonen graderes eller faller bort hvis pensjonisten mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Dersom pensjonister med arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd for hel uførhet skal kunne motta alderspensjon i ordningen, vil enten premienivået måtte økes eller pensjonsnivået reduseres, I Prop.118 L (2018–2019) beskrives dette slik, punkt 4.10.4:
«Departementet har etter høringen fått utført beregninger som viser hva pensjonsopptjeningssatsen ville kunne være, innenfor en gitt kostnadsramme, dersom de helt uføre også gis pensjonsrett og dersom det gis premiefritak for uførhet.
Beregningene indikerer at opptjeningssatsen da vil måtte reduseres fra 6,3 til om lag 3,8 prosent, eventuelt at premiesatsen må økes. Departementet kan ikke se at det i næringen skulle være grunnlag for å redusere opptjeningssatsen og/eller øke premiene, som er nødvendig for å finansiere pensjonsrett til uføre utover hva de har rett til i dag. I tråd med dette legges det opp til at helt uføre ikke skal ha rett til sjømannspensjon i ny ordning. Departementet foreslår imidlertid at gradert uføre, som etter dagens regler, skal få rett til en redusert sjømannspensjon i ny ordning.»
En enstemmig Arbeids- og sosialkomite og et enstemmig Storting sluttet seg altså til forslaget.
Jeg viser videre til at ordningen finansieres løpende gjennom pensjonspremier (avgifter) fra arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg yter staten et lovfestet årlig tilskudd. Innbetalt premie i tilfeller hvor vilkårene for å yte alderspensjon ikke er oppfylt, går ikke inn i statskassen. Men i perioder der inntektene er større enn utgiftene, bygges det opp et reguleringsfond som benyttes til å finansiere pensjonsutgiftene i perioder der inntektene er lavere enn utgiftene. Innbetalt premie fra arbeidstakerne kan på nærmere vilkår også tilbakebetales etter regler i lovens kapittel VI. Tilbakebetaling av avgift.
Jeg understreker at pensjonsordningen også er statsgarantert. Det betyr at når inntektene er lavere enn pensjonsutgiftene, og det ikke er nok midler i reguleringsfondet, betaler staten et garantitilskudd. I perioden 2003 til 2013 medførte ubalanse i ordningen at staten betalte et samlet garantitilskudd på 3,9 mrd. kroner (nominelt).
Etter mitt syn viser denne gjennomgangen at tjenestepensjonsordningens innretting og dimensjonering, herunder sammenhengen mellom alderspensjons størrelse og folketrygdens uføreytelser, er bredt politisk forankret, senest ifm. stortingsbehandlingen høsten 2019. En endring av denne sammenhengen forutsetter at opptjeningssatsen reduseres og/eller at premiesatsen økes.