Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1884 (2022-2023)
Innlevert: 31.03.2023
Sendt: 31.03.2023
Besvart: 13.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Vil regjeringen sørge for at man evaluerer håndteringen av m-kopper (mpox) så langt og styrker det forbyggende arbeidet mot m-kopper inn mot sommeren?

Begrunnelse

I mai 2022 startet et utbrudd av m-kopper (mpox), og i juli ble dette erklært som en global helsekrise av Verdens helseorganisasjon. Det var imidlertid ikke før 26. august 2022 at sykdommen ble klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom i Norge. En slik klassifisering sikret pasienter med m-kopper viktige rettigheter som gratis konsultasjon, testing og behandling.
I følge nettsidene til FHI ble det etablert en prioritering av grupper som skulle få vaksiner. Først nylig ble det tilbudt vaksiner til gruppe 2. Spørsmålsstiller har fått tilbakemeldinger om at vaksinering har tatt lang tid også for de som har rett på vaksine.
I andre land har vaksineringen gått mye raskere, og land som Tyskland og Canada tilbød drop-in-vaksine for å sørge for raskere vaksinering.
I følge FHI er det svært begrenset tilgang på vaksiner mot m-kopper, og Norge har fått tilgang på et begrenset antall vaksiner gjennom EUs helsebredskaps- og tiltaksmyndighet HERA. FHi skriver videre at det tar tid å produsere denne typen vaksiner og det er uklart når flere vaksinedoser vil være tilgjengelig.
I en NRK-artikkel 8. juli kunne vi lese om personer som var smittet som sier at det var vanskelig å finne informasjon om testing og å skaffe seg en test. Vi kunne lese at vedkommende måtte innom både koronatelefonen, smittesporingsteamet i bydelen, Olafia-klinikken og Folkehelseinstituttet for vedkommende fikk informasjon om testing.
Spørsmålsstiller mener det har blitt lagt et for stort ansvar på enkeltindivider og grupper av befolkningen for å håndtere utbruddet, mens det fra staten sin side har tatt lang tid å legge fram informasjon om utbruddet og få tiltak for å begrense utbruddet, blant annet treg vaksinering.
Dette kan også oppleves stigmatiserende for grupperingene som smittes var særlig utbredt i. I tillegg har navnet på sykdommen ført til hets av personer som har fått sykdommen. Spørsmålsstiller bruker derfor betegnelsen m-kopper, i stedet for apekopper.
På bakgrunn av dette mener spørsmålsstiller at det er behov for å gjennomføre en evaluering av håndteringen av m-kopper, for å sikre at man tar lærdom av dette utbruddet og forberede seg til nye utbrudd av m-kopper eller andre framtidige utbrudd av andre sykdommer.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som spørsmålsstiller skriver ble apekopper (mpox) klassifisert som allmennfarlig smittsom sykdom i august 2022. Det gir flere rettigheter for smitteutsatte. Vaksine mot apekopper ble også lagt til i blåreseptforskriften. Slik kan vaksine utleveres gratis til personer som har vært smitteutsatt eller har høy risiko for smitte.
Begrenset tilgang på vaksiner har vært en utfordring for håndteringen av utbruddet. Norge har fått tilgang på vaksiner mot apekopper gjennom samarbeid med EU. Folkehelseinstituttet har fortløpende vurdert hvordan dosene kan brukes med best mulig effekt, og har anbefalt prioriteringsrekkefølge for vaksinasjon. Folkehelseinstituttet anbefalte også at dosene ble ‘fraksjonert’, dvs. splittet og satt i huden og ikke i muskelen som vanlig. Dette ga mulighet til å vaksinere flere, men gjorde det nødvendig å samle vaksinasjonstilbudet på færre steder.
Folkehelseinstituttet gjør regelmessig erfaringsgjennomganger etter større hendelser for å sørge for lærdom og finne forbedringspunkter for å styrke håndteringen av senere hendelser. En slik gjennomgang gjøres nå også av utbruddet med apekopper (mpox) i 2022-2023. Instituttet vil blant annet gå gjennom temaer som tilgang på vaksiner, tilgang på diagnostikk, testtilbud, rådgivning, kommunikasjon, og prioritering av risikogrupper for vaksinasjon.
Folkehelseinstituttet har også gjennomført en spørreundersøkelse for å innhente erfaringer og forslag til forbedringspunkter fra aktører som var involvert i utbruddshåndteringen. Blant annet er undersøkelsen sendt til kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre etater. I samarbeid med Helsedirektoratet har instituttet også gjennomført en spørre-undersøkelse blant interesseorganisasjoner for grupper som er særlig utsatt for smitte. Videre har Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet gjennom utbruddet hatt regelmessige møter med interesseorganisasjonene. I tillegg innhenter Folkehelseinstituttet også erfaringer og læring fra andre land, særlig fordi mange land har opplevd lignende utfordringer med håndteringen av utbruddet. Instituttet vil publisere erfaringsgjennomgangen som en rapport i løpet av våren.
Samtidig er planleggingen frem mot sommeren startet, blant annet ved at arbeidet med vaksinasjon fortsetter, smittevernrådene oppdatere og informasjonskampanjer forberedes. Dialogen med interesseorganisasjonene vil fortsatt være viktig i arbeidet framover.
Navnet på sykdommen har også vært vurdert i Norge, etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) før jul besluttet å endre navn på sykdommen fra «monkeypox» til «mpox». Folkehelseinstituttet hadde en åpen prosess rundt vurderingen, og fikk innspill fra flere instanser. Det ble valgt å beholde navnet apekopper inntil videre, eventuelt å legge til «mpox» i parentes bak, altså “apekopper (mpox)”.
Jeg følger med på smittesituasjonen, og ser frem til å få resultatene fra Folkehelseinstituttets erfaringsgjennomgang. Jeg mener denne evalueringen kan bidra til å forbedre beredskapen og eventuelt håndteringen dersom vi får utbrudd av apekopper (mpox) våren/sommer 2023.