Svar
Jon-Ivar Nygård: Det er tatt flere grep den siste tiden for å øke sykkelandelen og nå transportpolitiske målsetninger. Dette vil det også bli arbeidet med videre fremover.
Statens vegvesen har hatt møte med de fire største bykommunene og Syklistenes Landsforening for å få innspill om deres ønsker og behov for bedre sykkeltilrettelegging. Statens vegvesen skal nå vurdere disse innspillene og om det er behov for endringer i regelverk og håndbøker.
Statens vegvesen har det siste året gjennomført et innsiktsarbeid om hvordan regelverk og veiledninger fungerer for de som planlegger sykkelanlegg. Her ble 20 aktører fra offentlige etater og private selskaper intervjuet. Dette arbeidet er samlet i en rapport som vil bli brukt for å se på endringer framover sammen med øvrige innspill.
Det pågår også et pilotprosjekt der nye sykkeltiltak testes ut og vurderes, blant annet basert på erfaringer fra andre land. Prosjektet ledes av Statens vegvesen og har representanter fra kommuner og fylkeskommuner. Er utprøvingen vellykket, vil nye løsninger bli innarbeidet i regelverket. Det er også flere pågående FoU-prosjekter som ser på drift og utforming av anlegg. Statens vegvesen drifter Sykkelnettverket, et fagnettverk for sykkel og gange, der kunnskap om tilrettelegging for sykling og gåing formidles og utveksles mellom forvaltningsnivåene.
Byvekstavtaler og belønningsavtaler er ordninger som har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. Nullvekstmålet er formulert som følger:
«I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.»
I de største byområdene (Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren) ligger nullvekstmålet til grunn for byvekstavtalene. Disse er gjensidig forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, og statens direkte bidrag i 2023 er i størrelsesorden 6 mrd. kr.
Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø har belønningsavtaler, med statlig tilskudd som utgjør om lag 0,5 mrd. kroner i 2023. Avtalene er fireårige, og også her ligger nullvekstmålet til grunn.
Midlene både i byvekstavtaler og belønningsavtaler går i hovedsak til investeringer i kollektivtransport, sykling og gange, samt drift av kollektivtransport. Store og små sykkelveiprosjekter bygges nå i byområdene og vil bidra til mer trafikksikre og attraktive løsninger for syklister.
Det er også etablert en tilskuddsordning for å legge til rette for en klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Ordningen er øremerket Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen. Her er det bevilget 30 mill. kroner i 2023 som er tildelt Bodø og Ålesund. Midlene skal gå til mindre investeringer i gang- og sykkelveier samt kollektivtiltak.
Avtalene og tilskuddsordningene nevnt over bygger opp om økt gåing, sykling og kollektivtransport. Tiltak som gir mer sykling i byer og tettsteder er blant annet fjerning av parkeringsplasser, dyrere parkering, lavere fartsgrense, høyere bomsatser i rushtiden og ulike oppmerkingstiltak, for eksempel sykkelfelt. I tillegg kommer arealbruk der fortetting inn mot kollektivknutepunkter og akser gir mulighet for mer gåing og sykling. Dette er tiltak som ikke krever store offentlige investeringer. Vegvesenet løfter fram slike tiltak i byvekstsamarbeidet og generelt.
Jeg vil også vise til at det fortløpende bygges nye anlegg for gåing og sykling langs riksveier. I Statens vegvesens gjennomføringsplan for 2022 – 2027 er det planlagt 101 km nye sykkelanlegg, 34 km i byer og tettsteder og 67 km utenfor. Gjennomføringsplanen revideres etter framleggelse av ny NTP i 2024.
Det meste av sykkelanlegg ligger langs kommunal- og fylkeskommunal vei. I Norge er vi avhengig av et godt samarbeid mellom alle aktører for å nå målene. Jeg vil komme nærmere tilbake til satsingen på gående og syklende når regjeringen legger frem ny Nasjonal transportplan om et snaut år.