Tage Pettersen (H): Vil kulturministeren foreta seg noe for å sørge for at tilgangen til Nasjonalbibliotekets nettbibliotek «bokhylla» ikke blir kraftig redusert?
Begrunnelse
De siste dagene har Klassekampen skrevet om konsekvensene ved Nasjonalbibliotekets budsjettjusteringer. En konsekvens er en redusert tilgang til digitale bøker. Avtalen som ble inngått mellom rettighetshaverne og Nasjonalbiblioteket i sin tid, er en unik modell for hvordan tilgang kan løses på en enkel og konstruktiv måte i det kulturelle kretsløpet.
Nasjonalbibliotekets nettbibliotek gir fri tilgang til norske bøker på internett. Nettbiblioteket er gjort mulig gjennom Bokhylla-avtalen med rettighetshaverne og vekker betydelig interesse over hele verden.
Digitaliseringen gir nye muligheter for å formidle innholdet til hele befolkningen. Fra alle kanter av landet kan folk bruke bibliotekets samlinger til undervisning, forskning eller rett og slett hjemme i sin egen stue. I 2022 hadde Nasjonalbibliotekets nettbibliotek over sju millioner besøk. Rettighetene knyttet til denne enkle tilgangen har vært løst gjennom en kollektiv avtale med Kopinor.
I 2005 kom endringer i åndsverkloven som åpnet for at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre bøker og andre verk digitalt etter avtale med Kopinor om vederlag til rettighetshaverne. Nasjonalbiblioteket så tidlig den store verdien i dette, og i regi av Kulturdepartementet ble det utredet en enkel og ubyråkratisk løsning for tilgjengeliggjøring av digitaliserte bøker på internett.
Etter en pilotperiode med begrenset innhold ble Bokhylla-avtalen inngått i 2012. Avtalen gir Nasjonalbiblioteket rett til å legge ut alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000. For fem år siden, vinteren 2018, nådde biblioteket sitt mål om å tilgjengeliggjøre alle bøkene de hadde rett til etter avtalen – rundt 240 000.